Jeg har fått tilsendt tre spill fra Egmont som faktisk er skikkelig morsomme, som kjent er jo ikke jeg noen storfan av såkalte masseproduserte spill eller partyspill, men det hender det glimter til i disse sjangerene.
Det første heter Pass the pen og er verdens raskeste tegnespill. Det er fordi det leveres med en kul penn med en mekanisme som gjør at pennespissen forsvinner inn i pennen når du starter. Det går ufattelig fort så her nytter det ikke å være flink til å tegne, det blir stygt uansett.
Kvaliteten på terningen man kaster og pennen er veldig bra. Kortene er litt tynne, men jeg mistenker at dette er en type spill som får har medfart så det gjør ingenting. Dette er en type spill som er best i lystig lag. For eksempel når man får en familie med unger på slep på besøk. Dette er et spill som gjør at unger og voksne kan ha det gøy en liten stund hvor alle har like forutsetninger. Det tar 10 sekunder før spissen på pennen er borte, kortere om det tegnes hardt. Det resulterer i at all tegnekunnskap reduseres til panikkstreker. Noe som igjen gjør det til at latteren sitter svært løst. Det er helt klart superenkelt og kjempegøy å spille Pass the Pen. En garantert fredsstifter på julaften om man har mange unger! De vil ha timer med moro her!
Det andre er det utrolig kule Brainstorm som er ett av mine favorittspill i kategorien selskapsspill, eller kunnskapsspill om man vil
Erectile Dysfunction How long does sildenafil last? individual patient’s selection of therapy. As previously.
. Reglene er enkle og passer på ett ark. Man deler spillerne inn i to lag, jo fler jo bedre. Det ene laget er et kontroll-lag som får i oppdrag å lese opp kortene. Kontrolløren på dette laget setter et kort inn i kortholderen som omkoder kortet slik at det blir leselig, bevæpner seg med spesialtusjen og leser opp ordet på toppen av kortet. Kontrolløren markerer så alle de riktige svarene i løpet av ett minutt og gir poeng basert på dette. Deretter er det neste lags tur. Laget som svarte på spørsmålet flytter sin brikke frem like mange plasser som poeng de fikk. Og det er her Brainstorm briljerer for man må samtidig gjøre det som står på feltet man flytter på. Det er her flaks kompenserer for kunnskap og snur alt på hodet
I denne versjonen som er noe annerledes enn den jeg har fra 80tallet har de byttet ut brillene med et dekoderkort eller en mappe som kortet legges inn i. På en måte er det kjempedeilig for de brillene var superubehaglige. På den annen side gjør det selve dekodingen litt mer klønete enn i gamle dager. Kvalitetene på utstyr og kort er det ingenting å sette fingeren på. Tusjen både skriver og visker som den skal. Timeglasset har sand som ikke henger seg opp og innlegget i esken passer godt til delene.
Det er åpenbart gjort noen grep med Brainstorm siden jeg kjøpte min versjon sist. Det har gjort spillet mer voksent og kanskje mer passende til dagens marked. Egmont som i dag gir ut spillene fra Damm er kongen av enkle bruksanvisninger som igjen gjør spillene deres utrolig enkle å lære. En voksen vil bruke omtrent 5 minutter på å forstå dette spillet og kanskje 5-10 minutter på å forklare det til andre, avhengig av alder og nivå på de andre spillerne. Jeg tror dette må være ett av de enkleste (å lære) kunnskapsspillene som finnes på markedet, samtidig som det er veldig morsomt for de aller fleste, både de som vet hva obskure elver i Kina heter og de som håper på mer flaks når de går til verks.
Det beste er Inkaskatten, en ny versjon av Jakten på den forsvunne diamant. Det er sikkert mange ”gamere” som rynker på nesen nå, men faktum er at akkurat dette spillet er skikkelig gøy om man spiller med familien, særlig om det er med de yngste. Det er med slike spill man tenner interessen. Det er forresten også fikset slik at det ikke er mulig å vinne i første runde om man har skikkelig flaks og finner diamanten (solgutten i dette spillet) på det første røde feltet. Det er nemlig nå ikke bare den ene brikken som gjør at man minner det er i tillegg 8 solbrikker som man kan finne og stjele seieren med og man skal ikke gå tilbake til byen man starter i, men til Machu Picchu som er på et annet sted. Dette kurerer de mekaniske feilene i Jakten på den Forsvunne Diamant som mange har hatt et problem med.
Reglene er ganske like som de jeg husker fra mitt gamle ”jakten spill” og det er fortsatt ett ”rull og flytt” spill, men det er noe som gjør dette bedre enn storebroren som helt sikkert selger langt flere kopier enn dette. Komponentene i dette spillet er langt bedre, brikkene man skal snu er av tematisk riktig plastikk som er gullfarget med et klistremerke under. Brikkene man flytter er laget til dette spillet og er formet som Mayastatuer
. Terningen har glitter og brettet er delt i 4 gigantiske puslespillbrikker som gjør at man slipper å ha den irriterende bretten midt på kartet. I min familie spiller vi som regel litt tyngre spill enn dette, men det så ut til at den yngst i familien synes dette var aldeles tipp topp å spille. Jeg syns også det er herlig å se at en klassiker kan gis ut på nytt i ny drakt til nye unge spillere i langt kulere kvalitet enn det jeg kjenner fra storebroren Jakten på den Forsvunne Diamant. Det bør nevnes at min kopi av nevnte spill er fra forrige århundre så det kan jo være det er gjort endringer på komponentkvaliteten der.
Det er snart jul og det kommer til å ligge brettspill under juletrærne rundt om i hele Norge. Min oppfordring er klar, i stedet for å kjøpe enda ett Monopoly eller nytt Jakten på den Forsvunne Diamant så kjøp heller ett eller flere av disse spillene som garantert kommer til å bli en suksess under grana i familier med barn. Hva med å gi Inkaskatten i presang til hele familien klokka 0800 på julaften så blir det fred fra både masete unger og gubber som skal smake på Ribba.
Spillene i denne artikkelen er sendt fra Egmont og vil nå bli donert til en lokal cafe eller biblioteket så de kanskje sørger for at flere begynner å spille brettspill.