Ticket to ride kartpakker 1-5

Fra Asia til United Kingdom og Pennsylvania.

Days of Wonder har sluppet mange utgaver og utvidelsespakker til Ticket to ride. Alan R. Moon er i mine øyne et geni med en vinnerkombinasjon mellom elegant enkelt og gøy å spille.

[embedyt] http://www.youtube.com/watch?v=sMr-vIfcdv4[/embedyt]

Komponentkvalitet

Days of Wonder er, som jeg mange ganger før har sagt, i aller øverste klasse når det kommer til kvaliteten på spillene man kjøper. Mange av spillebrettene på de fem utgivelsene har trykk på begge sider og er uten tvil hovedgrunnen til å kjøpe disse pakkene. Kortene er av ypperste kvalitet og tåler mange runder med stokking. Diverse ekstra biter som for eksempel kortholderne til lagspill i Asia pakken eller pappbrikkene i nederland er så bra at man må anbefale andre leverandører å spionere på Days of Wonder. Det samme gjelder plastinnleggene i eskene. Helt prima!

 

Tematikk og historie

Ticket to ride har en kul tematikk, men den helt store historien er det ikke. Jeg mistenker at Alan R. Moon har pirket borti modelltogentusiaster med konseptet sitt

. Der er det ikke store krav til historie og tematikk utover at det handler om tog. Gjerne i en historisk setting. Og det får man i mengder i disse utvidelsespakkene. Med andre ord tar de det som mangler på historie igjen på tematikk.

Lett å lære / Enkle regler

Disse spillene er så enkle å lære at det bokstavelig talt tar et par minutter å lære seg dem. En av Genistrekene til Alan R. Moon.

Gøy å Spille

Fantastisk uten tvil ett av de spill som finnes som absolutt alle kan spille. fet er utrolig lett å lære og ufattelig morsomt å spille. høyt anbefalt om man vil introdusere noen til brettspilling.

Ticket to Ride Map Collection: Volume 1 – Team Asia & Legendary Asia (2011)

Team Asia tilfører lagspill i Ticket to Ride. Man skulle kanskje tro det er helt dødfødt, men det er faktisk ganske stilig. Med 3 lag blir det mye hvisking og tisking rundt bordet og noe av moroa er å lære seg å kommunisere med lagspilleren sin på en måte som ikke de andre forstår. Det følger med kortholdere så det er enkelt å se kortene for begge spillerne.

Legendary Asia er samme som tidligere utgivelser, men med en ny mekanikk. På mange av rutene er det kryss over rutene. Disse kryssene tvinger deg til å betale en ekstra vogn per kryss. Man får 2 poeng med en gang per vogn man betaler ekstra, men man må tenke helt nytt når man velger ruter og prøver å legge opp en strategi
. Man kan sløyfe dette og kun spille det som et vanlig kart. For de av oss som virkelig liker Ticket to Ride er kartvariasjon viktig.

 

Ticket to Ride Map Collection: Volume 2 – India & Switzerland (2011)

Indiakartet er designet av Ian Vincent og er for 2 til 4 spillere og man kan kun bruke doble ruter om man er fire. Det er med andre ord duket for runder som er bygget på blodig alvor og først til mølla prinsippet om man spiller med to eller tre spillere. Utover dette er det en poengberegning som heter Grand Tour of India Bonus som går ut på at man forbinder to destinasjonsbyer via minst to separate ruter. Hvis man gjør dette med 5 eller fler ruter får man hele 40 poeng ekstra. Jeg har blitt lurt mang en gang av denne bonusen.

 

Switserland eller Sveits som vi ville kalt den er designet av Alan R. Moon og er kun for 2-3 spillere. Man har kun 40 tog hver når man spiller og det er ett av de trangeste kartene som er gitt ut. Doble spor er kun lov i trespillervarianten. Dette kortet introduserer også by til land biletter med flere alternativ når man bygger rutene sine. På grunn av dette og det trange kartet er dette en utgivelse man godt kan styre unna om man er en hissigpropp. Selv bruker jeg denne varianten ofte når jeg spiller med kona. Pussig nok er vi fortsatt gift. Preferert kart med kun to spillere.

 

Ticket to Ride Map Collection: Volume 3 – The Heart of Africa (2012)

I Heart of Africa er det kun kart på den ene siden av spillebrettet. Det er designet av geniet Alan R.Moon og er fra 2 til 5 spillere som vanlige Ticket to Ride. Man spiller med 45 tog som vanlig. Den nye mekanikken i denne utgaven er terrengkort. Disse kortene gjør at man må betale for rutene sine med disse i tillegg for å få doble poeng på sporet. Med andre ord kan en syvpoengsrute plutselig være verdt 14 poeng om man spiller disse terengkortene i tillegg. Personlig synes jeg denne mekanikken er litt kjedelig og derfor er dette den kartpakken jeg spiller minst.

 

Ticket to Ride Map Collection: Volume 4 – Nederland (2013)

Igjen er det duket for blodig alvor med nederlandkartet. Alan R. Moon sitter ved spakene og det er Julien Delval som har illustrert som alle tidligere utgivelser. I Nederland er det fra 2 til 5 spillere og man spiller med fem færre vogner enn i vanlig Ticket to Ride. I tillegg må man betale bompenger for å bygge ruter. Heldigvis kan dobbelrutene brukes selv om man bare er to eller tre spillere. Hadde man ikke kunnet det tror jeg det hadde vært skilsmissegrunnlag for mange med denne kartpakken.

Man starter med 30 bompenger og må betale de forskjellige summene i bompassering når man bygger. Dersom man er litt uheldig med rutene sine så vil man trenge mer penger og dermed har Alan R. Moon introdusert lån. Spillerne kan ta opp lån som gir deg mulighet til å bygge ruter. Desverre er ikke Alan R. Moon grådig så disse lånene kan ikke tilbakebetales. Man mister istedet bonusbergningen på slutten av spillet. Dette kartet var min favoritt helt til pakke 5 kom ut.

 

Ticket to Ride Map Collection: Volume 5 – United Kingdom & Pennsylvania (2015)

Det er to år siden en kartpakke har blitt gitt ut og jeg mistenker at Alan R. Moon har brukt all tiden til å designe denne utgivelsen. Han har selv designet begge kart, Julien Delval fører penselen og Cyrille Daujean står for det grafiske designet. Et vinnende trekløver

United Kingdom er for 2 til 4 spillere og man bruker kun 35 vogntog når man spiller Det er også laget et nytt sett med vognkort så man trenger kun å ta ut tog og poengmarkør fra ett av hovedspillene. I United Kingdom introduseres spillerne for noe som heter teknologikort. Disse kortene må man kjøpe før man kan bygge spor med for eksempel tre vogntog på. Hvis man for eksempel vil bygge fergeruter så må man kjøpe propeller.

Kortet forkjørsrett gir deg muligheten til å bygge spor ved siden av en annen spiller selv om det kun er ett spor der. Dette gir en helt ny vri på spillet som gjør det til et skikkelig grepa strategispill. Man må hele tiden vurdere om man skal bygge tog eller skaffe seg en teknologibonus. Ettesrom man kun har 35 tog blir man også ofte tatt litt på senga om man glemmer å følge med på de andre spillerne. Dette kartet er min favoritt akkurat nå.

Pennsylvania Fører oss tilbake til USA slik som i det aller første Ticket to Ride og det er for 2 til 5 spillere og har de samme grunnreglene som i europe. Det vil si at det er fergeruter hvor man må levere inn lokomotivkort. Poengberegningen er helt anderledes og man får ikke poeng ved å bygge ruter. Isteden tar man aksjer når man bygger rutene sine. Ved spillets slutt vil den med flest aksjer i en bestemt serie få flest poeng. Dette gjør poengberegningen til det mest spennende aspektet i spillet. Om man ikke liker denne varianten kan man bare sløyfe kortene og implementere USA regler på poengberegningen for variasjon.

 

Konklusjon

Alan R. Moon må være en av de mest geniale spilldesignere i europa akkurat nå. Han har skapt et spill som er så enkelt og så gøy at det nermer seg perfeksjonisme. Konseptet med kartpakkene er ikke bare å introdusere et enkelt kart man bruker de samme reglene på, men også å introdusere en ny spillmekanikk. For oss som er storspillere så er dette meget viktig da vi gjerne kan spille enkle spill som dette flere hundre ganger. Ticket to Ride hører hjemme i enhver samling og om man har spilt spillet mer enn 10 ganger vil jeg anbefale alle å kjøpe disse pakkene. De er ikke så dyre og man får mange nye spennende ting å bryne seg på. Kartpakke 4 og 5 er mine to favoritter, men alle kan trygt spilles flere ganger. Anbefalt med to tomler opp, og et klart budskap om at disse hører hjemme i enhver samling!