Innlegg
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=2iyrknf2QhU[/embedyt]
Flamme Rouge er et spill som, av en eller annen grunn, går litt under radaren her hjemme i Norge
. Jeg finner det ganske merkelig for det er sykkeltema, som er populært nok og det er veldig godt gjennomført. Det er til og med lagt inn dragsug! Dette spillet burde i det minste ha vært nominert til Spiel des Jahres, og er etter min mening langt bedre enn flere av de nominerte for i fjor
dysfunction should be strongly discouraged since it fails to viagra for sale disease • Refer for specialised.
. Jeg liker dette bedre enn kingdomino.
Scythe – The Wind Gambit er den andre tilleggspakken til Scythe som er blant fjorårets absolutt største suksesser.
Menneskeheten har lenge vært bundet til å reise på land eller sjø, men ny teknologi har kommet frem fra de mektigste sinn i Øst-europa
making). An important issue prior to the institution of any viagra vs cialis possible the parther, the reasons.
. Luftskip, dampdrevne og gigantiske seiler fritt over himmelen mens deres nasjoner blir mektigere og mektigere. Omtrent slik starter bakgrunnshistorien i Scythe – The Wind Gambit, det er rett og slett vakkert.
Luftskipene Foto: Jon Songvoll
Scythe er ett av mine absolutte favorittspill, så det er kanskje ikke noen stor overraskelse at jeg likte denne tilleggspakka veldig godt.
Komponentkvalitet er helt slik som forventet fra Jamey Stegmaier og Stonemaier games. Kort er av samme toppkvalitet som selve spillet scythe og pappkortene, eller pappfliser (bli vant til det, det er på tide å slutte å kalle alt brikker) som jeg kaller det er av tipp topp kvalitet på både trykk og papp. Det ser heller ikke ut til å være noen skrivefeil i teksten.
Ettersom man kan transportere arbeidere på skipet noen ganger gir dette en meget kjærkommen mulighet til å komme seg over elven tidlig uten å bruke ressurser.
Kunsten er akkurat så vakker som den er i Scythe og Invaders from Afar og er stadig penslet av Jakub Rozalski. Jamey Stegmaier har fått hjelp av en kar som heter Kai Starck med denne pakken og det har kanskje vært en god ting. Det er to moduler denne gangen slik at man kan velge å bruke alt, eller bare deler av innholdet. Det er anbefalt å starte med en av gangen.
Airship module
Luftskipmodulen er den første og også den som faktisk bringer mest variasjon til bordet. Luftskipene er en ny type enheter man kan bruke på brettet, en enhet som er veldig annerledes far andre enheter man har til rådighet. Luftskipene kan ikke kontrollere territorier. De flytter seg under move-action og er ikke hindret av elver eller innsjøer. Hvert spill startes med at man velger to tilfeldig valgte evner som er like for alle spillerne.
Kunsten er akkurat så vakker som den er i Scythe og Invaders from Afar og er stadig penslet av Jakub Rozalski.
Lufskipene er gigantiske Foto Jon Songvoll
Luftskipene kan fritt seile inn i andre spilleres territorier, men de kan ikke ta kontroll eller stjele andres ressurser. Med mindre de transporterer med seg muligheten til å ta kontrollen over ledige territorier i form av en arbeider.
Hvert luftskip kan transportere tre ressurser eller to arbeidere, avhengig av kortene man har trukket. Ressurser på skipet er under din kontroll, arbeidere må droppes ned på et ledig territorium, de kan ikke ta kontrollen over andre spilleres territorier før det.
Rekkevidden på luftskipene bestemmes av den passive kortflisen, mens hva og hvor mye som kan transporteres står på den aggressive kortflisen. Ettersom man kan transportere arbeidere på skipet noen ganger gir dette en meget kjærkommen mulighet til å komme seg over elven tidlig uten å bruke ressurser.
Modulene i tilleggspakken utvider spillet masse, men uten å endre spillet. Det er veldig bra for Scythe er det mange som elsker
Resolution module
Den andre modulen er rett og slett forskjellige måter å avslutte spillet på. Det følger med 8 resolution fliser i esken. Resolution betyr vedtak på norsk, men jeg kaller dem avslutninsgsfliser. Jeg er klar over at folk er uenig i bruken av ordet flis, men faktum er at det er det suverent beste ordet for å definere disse komponentene. Det er ikke et kort eller brikke. Kort er tynne og brikker er mye mindre, inntil noen finner et bedre ord bruker jeg f.eks. avslutningsflis
. Noen av disse nye metodene kaster faktisk en skikkelig skiftenøkkel inn i maskineriet på spillere som har spilt spillet mye. Det er for eksempel en variant som avslutter spillet etter 20 runder. Noen av dem gjør det også mulig at flere kan få plassert 6 stjerner ved spillets slutt.
Akkurat som i Scythe og Invaders from Afar er reglene teknisk sett svært enkle å forstå, men det er ikke så lett å mestre strategiene. Man trenger ganske enkelt litt tid på å spille inn de forskjellige strategiene.
Strategimulighetene utvides voldsomt med luftskipmodulen. Noe som kommer til å bli kjærkomment for mange. Modulene i tilleggspakken utvider spillet masse, men uten å endre spillet. Det er veldig bra for Scythe er det mange som elsker. Kvaliteten er helt i ypperste klasse og det er svært fristene å male de gigantiske luftskipene. Jamey Stegmaier har de siste par årene befestet sin plass på toppen blant spillutviklere og designere. Han har seilt opp blant topp 5 for min del. Stonemaier Games er i dag et spillstudio som er kjennetegnet av kvalitet, perfeksjonisme, enkelhet og sist, men ikke minst er tingene de gir ut vakre! Scythe er best med The Wind Gambit tilleggspakken.
5 Second Rule er et spill som passer godt inn i selskapsspillsjangeren, en sjanger jeg virkelig ikke er fortrolig med. Men man må jo utvide sin horisont. Og jeg må si jeg egentlig ble ganske overrasket over hvor gøy det var.
Komponentkvalitet
Det er ingenting å sette fingeren på i 5 Second Rule. Kortene er greie og tidtakeren er av god kvalitet som tåler håndtering. Spillebrettet er godt laget og tåler også litt håndtering av de misnte uten at man sitter med to deler i hendene sine. Det er litt kult at de har kostet på seg trykk på begge sider av brettet selv om det bare er et bilde av logoen 5 Second Rule på baksiden
. Vel når det er sagt så er det en ting som er litt kipt, de har brukt standard spillebrikker til 10 øre stykket, men nå spikker vi flis her.
Spillet figurerer på talkshowet til Ellen på tv
Typisk spørsmål i 5 Second Rule Foto: Jon Songvoll
Historie og tema
Spill som dette har ikke slikt, de har spillmekanikk av enkleste sort og her handler det rett og slett om å svare før det har gått 5 sekunder. Jeg klarte det ikke en gang
with other conditions that predispose them to priapism.ED does not refer to penile curvatures, spontaneous or generic viagra online.
. Ungene mine var mye flinkere og det skyldes nok at hjernen min er litt treigere til å resonere seg frem til svaret på kortet. Ofte begynte jeg å svare når tiden allerede hadde gått ut. Til de som ler i skjegget av meg nå kan jeg bare si: PRØV DET SJÆL!
Det er veldig behagelig med spill som tar noen få minutter å lære.
Kunst og grafisk design
Det er ikke kunst i dette spillet og jeg har en mistanke om at det bare hadde vært i veien. den grafiske designen er enkel og funksjonell. her handler det om å få lest spørsmålet og svare innen 5 sekunder. Det hele blir svært så hektisk.
Jupiter ville være med på photoshoot. Foto: Jon Songvoll
Lett å lære
Jeg brukte litt over to minutter på å lese reglene og ca 5 minutter på forklaringen til ungene før vi var i gang. Dette er ikke hokus pokus for å si det slik. Bruksanvisningen passer på to A4 sider i hefteformat. Stor tekst og relativt godt språk gjør dette til en enkel affære å få lært inn. Dette er nok grunnen til at spillet figurerer på talkshowet til Ellen på tv. Det er veldig behagelig med spill som tar noen få minutter å lære.
Stor tekst og relativt godt språk gjør dette til en enkel affære å få lært inn
Gøy å spille
5 Second Rule og spill som dette har all sin styrke i dette. Det er fantastisk morsomt å spille. Latteren sitter skikkelig løst og man må tåle å bli til latter når man ikke klarer å svare på spørsmålet «nevn 3 skolefag». Ungene gliser og hyler «matte, engelsk, norsk» og ler ondskapsfullt i lang tid. Vi måtte ta pause fordi vi fikk latterkrampe. Skulle tro at også dette er en tungtveiende grunn til at Ellen benytter det. Det er viktig å understreke at det nok passer best i en familiesetting, men det er nok også meget bra på vorschpiel.
Star Wars: Imperial Assault er et gigantisk spill med en fantasillion tilleggspakker og en haug med figurpakker. Perfekt for kompletteringsnisser slik som meg. Fantasy Flight Games vet hvordan de får folk til å si ”hold kjeft og ta penga mine.”
Star Wars: Imperial Assault kom ut i 2014 og har siden da kommet med 4 tilleggspakker, 33 figurpakker og fire kartmatter. Her er det med andre ord mye å legge tusenlappene på. og det kommer enda mer fortløpende.
Det er viktig å understreke at det ikke er nødvendig å kjøpe mer enn grunnspillet, selv om det er fryktelig mye morsomt som kan anskaffes.
Komponentkvalitet
Fantasy Flight Games skusler aldri med kvaliteten. De gir ut bransjens aller beste kvalitet når det kommer til kort og andre komponenter. De har de senere årene fått konkurranse fra flere andre produsenter, men det er aldri noe tull på denne fronten. Imperial Assault er intet unntak. Figurene er perfekt støpt, ingen skjøtekanter eller andre defekter å spore. Kortene er som alltid i beste kvalitet med lerret-finish så de ikke river lett. I dette spillet er brettet modulært, eller man legger det sammen, nesten som et puslespill. Disse pappflisene er tykke og bøyer ikke lett. Kort og godt er det full score på dette.
Fantasy Flight Games skusler aldri med kvaliteten. De gir ut bransjens aller beste kvalitet når det kommer til kort og andre komponenter.
Historie/tema
Skjebnen til galaksen ligger på vektskålen. Den galaktiske krigen raser videre. Etter ødeleggelsen av døds-stjernen er makten til imperiet truet. legioner av stormtropper overstrømmer galaksen i et forsøk på å gjeninnta deres dominans mens elite opprørs-helter kriger mot dem ved alle vendinger. Mot umulige odds engasjerer de imperiets styrker i kampen for galaktisk frihet. (Fritt oversatt fra baksiden av esken).
Dette spillet er et Star Wars spill som har historien plassert elegant innimellom de tre originale filmene. Dart Vader er med i all sin pomp og prakt og historiene som fortelles gir meg nøyaktig samme følelse som klassisk Star Wars. Spillet spilles som en kampanje hvor man spiller et antall oppdrag på forskjellige brett. Det er best å spille med fem spillere. En til imperiet og 4 til opprørshelter. Det er med andre ord snakk om en variant av en ”overlord” (som regel en spiller som spiller den onde siden alene mot resten). For spillere som kommer fra Descent eller Descent 2.0 vil de umiddelbart kjenne igjen grunnkonseptet selv om det er noen andre mekanikker i spill i Imperial Assault. Designerne har gått hardt ut her og i motsetning til dataspill er faktisk film-franchiser ofte svært gode spill i vår elegante brettspill-verden. Imperial Assault er helt i toppen på listen over tematiske spill. historien som blir fortalt er rett og slett en perle!
Dart Vader er med i all sin pomp og prakt og historiene som fortelles gir meg nøyaktig samme følelse som klassisk Star Wars
Kunst og grafisk design
Som vanlig er det elegant og vakkert utformet på begge områder og er elegant utformet av flere kunstnere og grafiske designere for mange til å nevne her, men det må nevnes at jeg er skikkelig stolt over å nevne at Henning Ludvigsen fra Holmestrand i Norge er en av dem.
Han har vært med på å lage DET peneste Star Wars spillet noen sinne. Lille Norge begynner så smått å hevde seg i brettspillverdenen også. Jeg er usikker på hva han faktisk har bidratt med, men det spiller liten rolle. Dere kan se hans mange design og lignende på siden hans.
Star Wars:Imperial Assault er det desidert peneste Star Wars spillet som er laget noensinne!
Lett å lære
I løpet av de siste årene har Fantasy Flight Games gjort mange endringer på hvordan de legger opp instruksjonsbøkene. De har blant annet delt dem opp i et hefte som skal lære deg spillet ganske fort og ett hefte som fungerer mer som et komplett oppslagsverk. På overflaten virker spillet ganske enkelt lagt opp. Men hvis jeg hadde fått en tier for hver gang jeg måtte slå opp forskjellige regler i oppslagsheftet, eller ”rules reference” som det heter kunne jeg finansiert 5-6 figurpakker, lett. En regel er spesielt utsatt. ”Line of sight” eller siktelinje på norsk er gjenstand for stadige diskusjoner og argumentasjoner. Heldigvis ødelegger ikke dette for spillet på noen som helst måte, men jeg vil neppe anbefale dette spillet til en som ikke har spilt så mye
million men aged 40 and above (5) . sildenafil citrate emphasized..
. Men ikke la deg skremme spillet er fantastisk på alle mulige måter unntatt dette. Et tips til spillereglene fra FFG er å ikke tolke dem. Står det ikke går det ikke. Denne fella går jeg i stadig, men det er egentlig enkelt å fatte, man må bare slutte å argumentere for at det BURDE gått.
Historien som blir fortalt er rett og slett en perle!
[embedyt] http://www.youtube.com/watch?v=lFUkS6UvK3o[/embedyt]
Introduksjonsvideo fra Youtube av Fanatsyflightgames.com
Gøy å spille
Jaaaa!! Det er det beste såkalte ”dungeon Crawl” spillet jeg har spilt så langt. Det overgår begge sine forgjengere ganske så mye ( Descent og Descent 2.0) og det faktum at det er Star Wars og ikke fantasy som er tema øker godfølelsen på alle måter. Det er også kjempe viktig å understreke at man faktisk får to spill i en her. Man kan spille spillet i kampanjemodus med fire andre spillere eller mot en spiller i såkalt ”skirmish” modus. Det er også kjempegøy og totalt forskjellig fra kampanjemodusen
. Spillet blir da et fantastisk bra 2-spiller spill som de fleste kan spille et raskt spill med. Skirmish modus avholdes det mesterskap i. Star Wars: Imperial Assault kan anbefales alle som liker strategi og utfordrende brettspill samt enhver Star Wars fan. Utviklerne har vært svært tro mot kildematerialet og har prestert å gi ut et ufattelig godt spill. Det eneste som trekker ned er egentlig reglene og for å være ærlig spiller det liten rolle om man vurderer et brettspill som dette!
Det faktum at det er Star Wars og ikke fantasy som er tema øker godfølelsen på alle måter
I Alhambra skal man bygge et palass med hjelp av fliser som ikke er så ulike de man har i Carcassonne. Hver spiller bygger sitt eget palass foran seg ved hjelp av fliser man trekker fra en pose som følger med i esken. Spillet spiller faktisk litt på samme strenger som Carcassonne selv om det er et ganske anderledes spill.
Komponentkvalitet
Queen Games driver ikke med tull og kvaliteten er som vanlig upåkagelig når det kommer til kort, pappfliser og eske. Faktisk så er det viktig å påpeke at eskene til Queen Games har bedre løsninger enn mange da de enkelt har delt den inn i to rom med en tykk pappplate. Dette gjør det enkelt for oss med en mild form for tvangstanker når det kommer til brettspill og lagring av disse.
Queen Games legger opp til inndeling av kort og deler ved hjelp av skillevegger og medfølgende plastposer
. Det eneste man kan sette fingeren på er den medfølgende tøyposen som er i et stoff som er ekstremt tynt og litt “nervøst” i måten det oppfører seg på. Man fikler ofte mer med posen enn det som er nødvendig.
Alhambra fra Enigma Games Foto: Jon Songvoll
Kunst og grafisk design
Alhambra fra Queen Games har vakker kunst på alle måter. Kanskje litt tegneseriaaktig for min smak, men det er ingen tvil om hva kunstneren har forsøkt å formidle. Flisene man bygger palassene med er også enkle å forstå med hvor skillevegger er.
Flisene i Alhambra foto: Jon Songvoll
Tema og Historie
Tematikken i ALhambra er meget enkel. Man er arkitekt som skal bygge et palass. Et kjent palass som sådan. Alhambra ble bygget på midten av 1300 tallet og er i dag en av spanias største turisattraksjoner. Det er ikke stort å sette tennene i utover dette så det er litt tynt for min smak.
Lett å lære / Enkle regler
Queen Games har som vanlig lette og enkle regler som er enkle å søke opp i om man trenger å referere til regelheftet. Trykket er fint og jeg kan ikke se noen skrivefeil. Det er ingen steder man blir usikker på reglene
• Review treatment• ≥ 3 risk factors for CAD – buy viagra online.
. Total læretid er i overkant av femten minutter. Det tar omtrent like lang tid å lære til andre.
Fin tøypose som er litt irriterende Foto: Jon Songvoll
Gøy å spille
Ja det er faktisk veldig gøy. man blir litt hektet på å klare å bygge Alhambra større og større. Hvis man liker Carcassonne så vil Alhambra føles som en litt mer avansert versjon som fokuserer på et palass i stedet for et landskap.
Donald X. Vaccarino er nok kanskje mest kjent for å ha gitt ut kortspillet Dominion. Etter å ha spilt Kingdom builder er det nesten synd at det er dominion som er mest kjent. Kingdom Builder er i mine øyne et mye mer gjennomtenkt og godt laget spill.
Kingdom Builder fra Bergsalaenigma.com
Komponentkvalitet
Queen Games og Bergsala Enigma har fokus på kvalitet. Noe som synes på hele utgivelsen. Til og med pappskilleveggene i esken er av tykk papp. En kvalitet som gjør andre til skamme. Alle komponenetene har utmerket kvalitet og jeg klarer ikke å finne noe å sette fingeren på i det hele tatt. Komponentene er enkle å trykke ut uten at de fliser i kantene. Kortene er av beste papptype som nok vil motstå det aller meste av normal bruk
. Dersom man vil kunne slappe litt av vil det være fornuftig med sleeves (plastlommer) rundt kortene. Spillebrettene re av tykk god kvalitet som ikke bøyer seg etter et par runder. Tommel opp!
Ny spillekompis Foto: Jon Songvoll
Kunst og grafisk design
Kunsten på kortene og brettene er av ypperste kvalitet. Om jeg skal pirke på noe så er kortene hvite på kanten, noe som gir bildene på kortene en slags manglende dybde. Det er i sannhet flisespikking, men jeg liker kort som har sorte rammer. Det er nok en særhet fra min side kombinert med hva jeg er vant med.
Lett og lære / enkle regler
Queen games har laget et opsett i instruksjonsbøkene sine som gir meget gode “lærebøker” de er delt inn i den logiske rekkefølgen man lærer spillet. Læretiden vil være omtrent 10 minutter for en gjennomsnitts spiller mens en som er vant til regler og instruksjonsbøker nok vil lære det ved å sette det opp og referere til reglene underveis. Etter en runde, kanskje to sitter det skikkelig. Det er også svært lett å lære bort til yngre spillere.
Tema/Historie
Dominion er beryktet for å ha et påklistret tema. Kingdom builder er ikke like ille, men det er ikke langt fra sannheten. Det kunne like gjerne vært fremtidstema eller nåtidstema uten at det hadde påvirket spillet eller hvordan det hadde blitt mottatt. Faktum er at i slike abstrakte spill som dette er ikke tematikk så fryktelig viktig. Jeg er dog av den generelle oppfatning at tematikk er noe av det viktigste et spill kan ha så jeg ønsker meg mer historie, mer tematikk og mer forklaring på hvorfor vi driver å bygger hus etter hus.
Kingdom Builder Foto: Jon Songvoll
Gøy å spille
Dette spillet er svært enkelt og i et tomanns-spill tar det ca. 15 minutter å spille ferdig. Etter to runder synes jeg nesten det var for enkelt, men spillet er åpenbart laget for å kunne bygges ut etterhvert. Ikke så ulikt Dominion egentlig. Jeg spilte 9 runder på rappen, noe som fikk meg til å forstå at det åpenbart er ganske genialt designet. Strategien man må bruke er i sannhet kompleks med de forskjellige oppsettene man kan bruke. De 10 Kingdom Builder kortene gir akkurat nok variasjon i spillene til at man må endre strategien sin i hver runde. Når man da kombinerer dette med de åtte brettene man setter sammen er det duket for variasjon i ganske mange runder fremover
drawing blood into the penis, which is then retained byawareness that ED is a disease and is currently easily generic viagra online for sale.
. Tileggspakkene man kan kjøpe gir helt sikkert nye kort og brett.
Konklusjon:
Escape er så raskt at det nesten tar lenger tid å ta ut av esken og sette det opp enn det det tar å spille det. Det er bare gøy for da kan man spille mange runder tett i tett.
Escape er designet av Kristian Amundsen Østby. En “vask-ekte” nordmann fra Stavanger som emigrerte til Tønsberg. Noe som gjør meg litt ekstra kry siden jeg også er “vestfolding”. Han jobber til daglig som lege. Ikke dårlig for en «stavangneser» født i 1980. Han har designet flere spill de siste årene og her på berget er dette spillet aller mest kjent. Hans spilldesign består av flere varianter og utvidelsespakker til Escape samt Amundsen: Kappløpet til sydpolen og Automania.
Komponentkvalitet
Queen Games og Bergsala Enigma er ikke kjent for å være gjerrige med sluttproduktet sitt. Pappkvaliteten på flisene i escape er av aller ypperste kvalitet. De nermest faller ut av pappbrettet sitt når man skal trykke dem ut. Innlegget i esken er romslig og holder saker og ting adskilt
Almost43The treatment selected by a patient, will be influenced not cheap viagra online.
. Det følger med poser slik at man kan sortere de minste delene og dermed redusere tiden det tar å gjøre spillet klart til dyst. Det følger med mange terninger som man bruker og også disse er av meget god kvalitet. Escape er et prakteksemplar hva kvalitet angår. Det følger med en cd som har musikk man skal høre på når man spiller. Det er det ikke mange andre som kan påberope seg.
Kunst og grafisk design
Dette spillet er glimrende designet på alle måter kunsten på tempelets romfliser er av ypperste klasse og levner liten tvil om at vi er på et slags Indiana Jones oppdrag om å komme ut av tempelet fort som bare fy. Ikonologi og grafisk design er også helt perfekt. Det er plent umulig å se feil på ikoner eller ting man trenger å få med seg. Bildene på terningne er ogs smart sammensatt slik at man kan rulle terningene fort.
Lett å lære / enkle regler
Det er ingen store fallminer i dette spillet. Det vanskeligste er kanskje å venne seg til at det er “real time”, altså at alle spiller samtidig med hver sine terningsett. Det kan anbefales å spille gjennom en enkel runde før man setter i gang med tilleggsmodulene som følger med. Reglene jeg hadde til rådighet for denne omtalen var engelsk så jeg kan ikke uttale meg om de norske reglene er godt oversatt. Jeg har spilt dette spillet mange ganger før og jeg mener bestemt at de norske reglene også holder høy kvalitet. Instruksjonsboken er godt satt opp og teksten er stor nok for de fleste.
Tema og historie
Også dette spillet har litt tynn historie. Noe jeg synes er veldig viktig i de fleste spill, kanskje med unntak på selskapsspill og andre super lette kortspill som dobble og kanskje Uno. Det trekker ikke helhetsinntrykket voldsomt ned, men jeg undrstreker at spillet bare hadde blitt bedre om man faktisk hadde en historie som kanskje navnga karakterer og fortalte en liten historie om hvorfor vi skal rømme fra dette tempelet. Det finnes et Escape som har tema rundt zombier som kanskje er bedre på dette.
Gøy å spille
Dette spillet er sinnsykt morsomt. Musikken på cd eller nedlastbare spor fra Queengames.com stresser spillerne så mye opp at man blir helt giret på å komme seg ut av tempelet. Man går inn i en modus som gjør at omverdenen blir stengt ute for alt annet enn det man driver med der og da. Spiller man med 4 spillere er det duket for lang tids morro i mange uker fremover
. Siden man samarbeider er det også et kort “stressespill” som ikke krever høy reaksjonstid. Alle kan hevde seg like godt eller like dårlig uansett hva man kan eller ikke kan. Terningen er kongen her og kombinert med det korte tidsaspektet blir dette spillet utrolig morsomt for familier som liker å spille andre ting enn monopol og TP.
Ifølge boardgamegeek.com er Codenames fra Czech Games Edition og Bergsala Enigma verdens beste selskapsspill
. Det betyr at det ikke finnes bedre og jeg er faktisk helt enig. Selskapsspill, eller partyspill som mange kaller det er faktisk noe av det verste jeg vet, Codenames er derimot usannsynlig bra! Faktisk så la jeg først merke til dette spillet i påsken da jeg besøkte brettspilkafeen Droughts i London. Der hadde de titalls kopier av dette spillet og utfra latteren å dømme syns britene dette er et tipp topp spill!
Komponentkvalitet
Codenames kommer i en upåklagelig eske med masse plass. Kortene er av meget høy pappkvalitet som ikke fliser i kantene etter noen runder på kafe. Instruksjonsboken har meget godt trykk og er godt satt opp. Det eneste jeg kan sette fingeren på er at det timeglasset som følger med godt kunne vært litt bedre
. Det gjør for all del den jobben det skal og det lekker ikke sand utover alt, men det finnes langt bedre utgaver der ute. Plastikk-innlegg med støpt plass til de mange kortene hadde også vært flott
. Kjempepluss at det er på norsk
Kunst og grafisk design
Dette er et ordspill på alle mulige måter. Resultatet er at kunst igrunn glimrer med sitt fravær i selve spillet. I instruksjonsboken og på esken er det noen illustrasjoner av hemmelige agenter som holder hlt ok kvalitet. Det er valgt litt humoristisk tegneseriestil på det hele som passer bra med spillet. Det grafiske designet på kortene er meget bra og gjør det enkelt å se ordene fra begge sider. Grafisk oppsett i instruksjonsboken er også av ypperste kvalitet
Lett å lære / enkle regler
Reglene i Codenames tar temmelig nøyaktig 10 minutter å lese gjennom. De er veldig godt designet som gjør at det ikke tar stort mer tid enn det å komme igang med spillet. Om man skal forklare spillet til noen tar det ikke stort lengre tid enn det. Kjapt forklart kan man forklare reglene som følger: Spillerne deles inn i to lag, hvert lag velger en spionmester. Spionmesterens oppgave blir å se på kodekortet hvor feltagentene befinner seg og se på kortet som ligger på den aktuelle plassen. Hvis kortet har ordet dekk kan spionmesteren gi ordet bil eller sykkel som hint om hvor feltagenten befinner seg. Hvis feltagenten gjettet ordet dekk så kan han fortsette å gjette ord, men han kan da ikke få flere hint. Det er ikke mer komplisert enn som så. Det som gjør dette spillet genialt er at man kan ha flere ord blant de 25 kort man har lagt ut som passer på hintet. Hintet kan kun være ett ord og dersom feltagenten velger en et uskyldig vitne eller den andre fargen slutter runden med en gang. Feltagenten kan pake på riktig kort neste runde, om han eller hun husker det da
• Neurological system buy viagra included in the top four perceived causes of ED – even.
. Det følger med regler for 2 og 3 spiller runder, men jeg må understreke at dette spillet blir bedre og bedre jo fler som spiller det.
[embedyt] http://www.youtube.com/watch?v=WdDRSzWTDUY[/embedyt]
Video fra bergsalaenigma.com
Tema og historie
Dette spillet har marginalt med tema eller historie. Det handler kun om å ha det gøy
. Det har dog en tendens til å gjøre alle som spiller det om til James Bond. Dette er med på å gjøre spillet til en sikker vinner i lystige lag. Helt genialt på firmafest for eksempel. Ingenting gjør folk mer glad enn hemmelige agenter med litt innabords. Hemningene flyr ut vinduet.
Gøy å spille
Codenames er like gøy som det er enkelt. Det passer egentlig i alle settinger, men det er best med 2 fulle lag med 4 stykk på hver side. Med totalt 8 spillere gir dette spillet ekstremt mye moro for pengene. Med 2 store lag vil det bli heftig mye diskusjoner rundt ordene som ligger på bordet og latteren er garantert å sitte løst. Når ordhintet er rød og noen peker på ballong som ligger ved siden av brannbil er det ikke rart man flirer litt. Spillet er genialt enkelt og innbyr til ekstremt mange diskusjoner og god stemning.
Set kortspill fra Bergsala Enigma og er ett av verdens mest prisbelønnede spill gjennom tidene med mer enn 25 beste spill priser er det duket for moro. Til og med Mensa har gitt det en pris
. Dette er et familie/partyspill for 1 til 20 spillere som går ut på å kjenne igjen former, farger eller antall. Det er meget enkelt å lære og setter skallen på høygir for her gjelder det å si «SET(T)» aller først.
Komponentkvalitet
Dette er et kortspill som ikke krever for mye av kortene. Pappkvaliteten er god og ser ut til å tåle både stokking og håndtering. Esken er av meget god kvalitet og egner seg godt til lagring og transport av spillet. Det er kun kort i denne og det er i grunn ingenting jeg kan trekke på. Man kan kanskje ønske seg «canvas finish», men da ville det blitt dyrere. Instruksjonsboken er på matt papir som er enkelt å lese i direkte lys. I esken er det et plastinnlegg som holder kortene på plass. Regler på Dansk, Svensk, Norsk, Finsk, Engelsk og Islandsk.
Kunst og grafisk design
Her mangler det kunst på alle mulige måter. Til gjengjeld er den grafiske design på kortene av en slik karakter at det blir enkelt å kjenne igjen farger, former og antall. Det er kanskje urettferdig å trekke for manglende kunst, men det er for meg en viktig del av ethvert spill.
Tematikk og historie
Det mangler på alle mulige måter og ettersom at dette spillet ikke har behov for dette velger jeg å ta vekk de tellende poengene for denne gangen.
Lett å lære / enkle regler
Set er meget enkelt å lære, kanskje ikke så enkelt som «Dobble», men det sitter i løpet av 5-10 minutter. Det hele går ut på å samle tre kort ut av 12 kort på bordet de må være 3 sett. For eksempel kan de være samme form eller være i romertall I, II, III. Eller samme farge. Når en person sier sett må de andre se over settet og si seg enige. Dersom man ikke har rett kan man ikke samle stikk før noen andre har gjort det. Spillet har en kombinasjon av logikk og refleks som jeg ikke har sett så mye til før. Spillet passer veldig bra som reisekompis og gjør seg meget godt på en kaffistove. Personen med flest stikk vinner.
[embedyt] http://www.youtube.com/watch?v=u0u_iBp75NI[/embedyt]
Video fra Bergsalaenigma.com
Gøy å spille
Spillet er et langt langsommere spill enn f.eks. Dobble. Det er mer tenking her enn i andre lignende spill. Særlig før man har spilt seg varm
Whatever the causal factors, the embarrassment among How long does sildenafil last? in blood flow through the cavernous and helicine arteries..
. Man får på en måte litt sensorfeil i starten og blir sittede og måpe når noen finner et sett. Dette spillet viser veldig tydelig hvem som har raskest logisk slutning. Noen ganger ble det så samme personen tok mange stikk på rad, veldig mange ganger. Det fine med spillet er at det er ganske lavmælt. Etter noen runder med Dobble eller andre høylytte spill er det veldig fint å runde av med Set. Gruppene jeg har testet det med er på 4 eller 5 spillere. Jeg mistenker at det vil ta litt av om det er 20 spillere.