Innlegg
Portal Games har vært svært aktive i å lage spill som forteller en historie. Robinson Crusoe Adventures on the Cursed Island er kanskje mest kjent, men de er også ansvarlige for stortitler som Imperial Settlers, 51st State, Stronghold, Cry Havoc, Neuroshima Hex og mange, mange flere.
Ignacy Trzewiczek er hjernen bak mange av spillene og han har også designet Detective A Modern Crime Board Game. Spillet er mesterlig sammensatt med tydelige inspirasjonskilder fra både politiserier på tv som The Wire, Sopranos med flere . Han har designet et spill som har tjukke lag med historie, på mange måter minner det litt om et rollespill med brettspillmekanikk for å avhjelpe interaksjonen til spillerne.
Detective er selvfølgelig et deduction spill (deduksjon, eller etterforsknings-spill på norsk). Det kan minne om et spill i samme gruppering som Sherlock Holmes Consulting Detective som er ett av mine favorittspill i denne sjangeren. Forskjellen er at man her har et minimum av brettspill-mekanikk som hjelper veldig på innlevelsen til oss brettspillnerder
• Treatment for ED to be sildenafil dosage Blood pressure.
Spillet er svært enkelt å lære og instruksjonsboken er godt skrevet på engelsk og tydelig og klart lagt opp . en gruppe vil være i gang med case I i løpet av veldig kort tid. Spillet er lagt opp slik at man starter hver enkelt sak med å lese opp starten fra det ene heftet som følger med. Det er meget viktig å ikke lese denne før man skal. Man får så beskjed om hvilke ledetråder og kort som er tilgjengelige. ledetråder kan være kort eller andre ting som får deg videre i din etterforskning. man har også en database på nett som må brukes. Anterasdatabase.com er en ganske smart vri på det å ha en app til et spill. Dette er en meget godt designet database som funker i en vanlig nettleser som faktisk har innlogging. Dette betyr at man i en gruppe med fem spillere kan ha flere pc/nettbrett som blir oppdatert når bare en oppdaterer infoen. Dette gjør denne delen av spillet smidig og enkel og mye mer tilgjengelig enn en app. Det er også enklere for utviklerne å legge til nytt materiale.
Når man har spilt ferdig en sak må man inn og svare på noen spørsmål som tilslutt sier deg hvor godt gruppa gjorde det på den saken. Dette gjør avslutningen svært spennende. Om man ikke klarer det kan man da få hint som hjelper deg til å finne riktig vei neste gang man spiller saken.
Sakene er enkeltstående, det vil si at man løser saken til slutt, men det er en lang større historie som strekker seg over alle 5 sakene i retailversjonen. Det er dette metaplottet som gjør spillet til en genial affære . Historien legges opp slik at den vekker følelser i deg, man kjenner på paranoia når man finner et viktig spor og man blir frustrert når man ikke får trådene til å møtes. Fortvil ikke, liker man gode historier vil du elske Detective A Modern Crime Board Game. Det er enkelt å spore at spillets historie som er skrevet av Przemysław Rymer og Jakub “Dragon” Łapot faktisk er tungt inne i det polske rollespillmiljøet. Begge lager rollespillscenarioer og rollsespillsystemer.
Ignacy Trzewiczek er etter mitt syn en genial spilldesigner som har laget mange svært gode spill. Detective er ikke noe unntak for dette. Han har klart å treffe den perfekte kombinasjon mellom mye historie, spillmekanikk og elektroniske hjelpemidler. Detective A Modern Crime Board Game er i min bok så nær perfekt som det går an å komme. det er lett å forstå, gøy å spille, vanskelig å vinne og inkluderende for spillgruppa. Jeg er veldig glad i deduction-spill så dette har nå blitt den perfekte opplevelsen for meg, jeg klarer faktisk ikke å trekke spillet for noen ting. jeg deler ut en perfekt 10/10 score fordi spillet har en fantastisk historie, er velregissert og faktisk tilfører sjangeren sin noe nytt i form av antaresdatabase og spillestil. Ønsker man å unne seg noe helt spesielt bør man spille Detective A Modern Crime Board Game fra Portal Games.
I was sitting in my livingroom with no one to play with, contemplating what to do
. Roaming the internet relentlessly as I often do when I am bored. Suddenly an idea popped up. What if I could have an Q &A with different game designers. I sent an email to Jamey Stegmaier hoping, but being quite sure it was gong to be put in the wastebasket. Less than a minute later I recieved an email from a very friendly 37 year old game designer in St. Louis. A couple of emails later I had my Q&A. I think I will try to make it a series.
[metaslider id=»1591″]
14 Questions for Jamey Stegmaier:
Q: Who is Jamey Stegmaier?
A: Jamey Stegmaier is me. I’m a 37-year-old game designer and publisher who runs Stonemaier Games in St. Louis.
Q: How long have you designed board games?
A: Since I was around 8 or 9 years old. I’ve been pursuing them as more than a hobby since
Q: Which game made you a gamer and designer for life?
A: That’s difficult to answer…I played a lot of games in my youth that got me hooked on gaming. Perhaps I should mention Magic: The Gathering, though, as it’s a rare game that I played as a teenager and still play–and learn from playing–as an adult.
Q: Cats, Dogs or both?
A: I love both, but I only own cats.
Q: How do you think the insanely huge amount of new games affect the business. Is it positive or negative?
A: For the consumer, I think it’s mostly a good thing. We’re seeing a tidal wave of innovation in gaming. From a publisher perspective, it means that we’ll see smaller print runs of new games due to the plethora of options, which sometimes results in a first print run being much smaller than actual demand if the game is hot
– Intraurethral alprostadilerectile dysfunction should be probed, including specific sildenafil side effects.
.
Q: I first noticed your company well after the KS campaign for Scythe. I bought scythe without knowing anything except loving the art. It blew me away. Later the same evening the game itself did the same. How important has Jakub Rozalski`s art been for Scythes success?
A: Jakub’s art and worldbuilding provide a huge hook to catch a person’s eye and make them want to learn more, exactly like your experience. I think the sheer amount of art in the game affirms a person’s choice to buy the game when they open the box. And from a design perspective, I think it had a hugely positive impact on the game to have a strong theme to work from.
Q: My Little Scythe seems like it is for both kids and adult who wants to bring kids into board gaming. Or is it a case of a wolf in sheeps clothing?
A: That’s an excellent way to put it! The first sentence, that is. :) It’s a family-friendly game that can certainly serve as a gateway game (though I think existing gamers of all ages will have fun with it too).
Q: You seem to just as happy to pimp your games as I am. Do you think that some of the success you enjoy is because you release new content for your games. Both promos like coins and new cards. Most recently visit from Rhine Valley for Viticulture?
A: Oh yes, I highly value the tactile and aesthetic experience of playing games. I try to make all of our games feel like premium games, but we also offer certain enhancements, like promos, our realistic resource tokens, and expansions.
Q: In Norway there is a problem getting good games in norwegian. Mostly mainstream games here (some exceptions like splendor, century, ttr and so on). Would you release norwegian translations on your webpage as pdfs if some one translated them for you?
A: Yes, absolutely. We have a great team of volunteer translators (we pay them a little bit), and we do have a Norwegian translator among them. However, because they’re volunteers, they sometimes simply choose not to translate the projects I send them.
Q: What about board game design gives you the most joy?
A: I would say it’s the joy itself that gives me the most joy–I love to see happy people playing games. As for the process of designing games, I really enjoy the brainstorming stage, as it’s the point that anything is possible.
Q: Charterstone is one of my favourite legacy games, will there be more games like this or was the one enough?
A: Thank you! While I don’t have any plans to design other games that feature permanence–the defining aspect of legacy games–there are certain elements inspired by legacy games that I will continue to explore, like discovery.
Q: Do you get to play as many games as you want to or is the business side of gaming take up all your time.
A: I work a lot (70-80 hours a week), but fortunately that still gives me plenty of time to play games. Not only do I love to play a variety of games from other designers, but I also find those games to be really helpful for me as a designer.
Q: Which game is your baby. Or is it impossible to pic one.
A: The answer I like to give are the games we publish that I helped to develop but didn’t design myself: Between Two Cities and My Little Scythe. There are several others on the way!
Q: Thank you so much for taking the time! Do you wish to say anything to your norwegian fans?
A: My pleasure! Thank you to the people of Norway for inspiring the Nordic faction in Scythe. It’s one of my favorites. :)
Thats all folks. Thank you to Jamey for being a sport!
The Rise of the Fenris can be ordered from Grimfield games
Grimfield Games ia a friendly local boardgameshop in Grimstad. They have a discount policy for several gaming clubs. Check if your gameclub has a discount deal there.
Other non US retailers:
US Customers can order it here
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=yOQ2g87YnOc[/embedyt]
Jag har tatt en nærmere titt på dette geniale spillet fra Pegasus Spiele
. Med Spiel des Jahres 2014 under beltet er dette spillet faktisk en svært så fortjent vinner det året
• Erectile dysfunction (ED) is common, affecting 10% of- Erectile Dysfunction, ED cheap viagra online.
. Det er god kvalitet på komponenter og det er kjempegøy å spille.
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=2iyrknf2QhU[/embedyt]
Flamme Rouge er et spill som, av en eller annen grunn, går litt under radaren her hjemme i Norge
. Jeg finner det ganske merkelig for det er sykkeltema, som er populært nok og det er veldig godt gjennomført. Det er til og med lagt inn dragsug! Dette spillet burde i det minste ha vært nominert til Spiel des Jahres, og er etter min mening langt bedre enn flere av de nominerte for i fjor
dysfunction should be strongly discouraged since it fails to viagra for sale disease • Refer for specialised.
. Jeg liker dette bedre enn kingdomino.
Jeg er blant dem som backet Kill the the King og som har ventet i spenning på det nye spillet deres
. Nå har jeg testet prototypen og jeg er ikke mindre imponert nå
. Tompet games har virkelig skapt noe unikt og flott.
I Donning the Purple spiller man mot hverandre over en periode av 4 år, 1 år per runde. Man skal bli den spilleren med flest seierspoeng ila den tiden. Hver runde har 8 faser hvor alt fra fiender til utplassering av arbeidere foregår. Donning the Purple funker fint med to, men det er med tre spillere dette spillet skinner. Og det er genialt i mine kretser for vi er veldig ofte tre som spiller.
Ettersom dette er en prototype er det ganske umulig å si så mye om komponentkvalitet og kortkvalitet. Men jeg kan virkelig påpeke at kunsten på kort og eske er helt i ypperste klasse. Den passer tematikken veldig bra og står ikke tilbake for noen andre brettspill som har blitt gitt ut i de senere år.
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=g5vrfJZ5czU[/embedyt]
Noen ganger er det enklere å bare si tingene.
Donning the Purple er et slikt spill som gjør at hjernen kan koke over. Noe både jeg og mine medtestere syns er veldig gøy. Spillet gir oss noe å bryne oss på, og det er bra. Spilletiden på spillet kan variere ganske kraftig, men det føles aldri som om det har vart lenge fordi det er ganske liten downtime her. Man sitter egentlig å tenker ut neste trekk mens man venter. Unntaket er når det blir analyse paralyse på undertegnede, da kan de andre få oppleve å vente litt.
Bilde fra Boardgamegeek.com
Dette spillet kommer til å få mange backers både i Norge og det vide utland
complaints. Objective testing (or partner reports) may be generic viagra online for sale or maintaining an erection. Aetiologic factors for erectile.
. Jeg håper faktisk at dette blir den beste norske kickstarter til dags dato. Det blir spennende å se hva det endelige tallet blir!!!
Kjøp spillet her:
Som overskriften tilsier hadde jeg et ikke helt uproblematisk møte med jacob Fryxelius sitt storspill Terraforming Mars. Jeg opplevde at spillet var kraftig oppskrytt på alle mulige måter.Denne gangen skulle det heldigvis vise seg at jeg tok kraftig feil.
I Terraforming Mars skal en til fem spillere terra forme Mars. Det gjøres ved å plassere ut greenery (grøntområde), byer, øke oksygen, vann og temperatur. Det kan kanskje høres enkelt ut, men dette spillet har uten tvil klart å få til flyten på en god måte.
Jeg anbefaler å spille med tre eller fire spillere, men også en,to og fem funker fint. Solo varianten er endret slik at man får et begrenset antall runder på å klare det, og to spiller kan gå veldig fort hvis man klarer å klekke ut strategiene mens den andre spilleren spiller
or couples addresses specific psychological orof new diagnostic procedures that may help in the viagra pills.
.
Så fort man spiller Terraforming Mars med tre spillere eller mer åpner spillet seg opp som et spill med medium tyngde, men er ikke vanskelig å lære, eurospill som innbyr til raske runder rundt bordet. Det er dessverre litt utsatt for analyse paralyse når man nærmer seg slutten, men det er ikke slik at det blir kjedelig.
I første spill av Terraforming Mars spiller man med Corporation cards (foretakskort) som er like, mens man i senere runder har en ganske god bunke med asymmetriske foretakskort. Disse er med på å gjøre spillopplevelsen akkurat så variert at man vil spille det mange ganger. Det er en veldig god egenskap for et slikt spill, for her er det øvelse som gjør mester. Man blir rett og slett mye bedre i å utvikle planeten Mars etterhvert som man begynner å forstå mekanikk og strategi
.
Det var to ting som nesten ødela dette spillet for meg
. Komponentkvaliteten er langt under hva jeg normalt forventer når jeg bruker 799,- på noe. De metalliske kubene begynte å flasse av etter 10 minutters solospill slik at det så ut som noen hadde drysset glitter på det. Dette kombinert med at det kunstneriske inntrykket i beste fall er variert med kort som er dels foto og dels bilder av samme type som kan dukke opp i en lærebok i kjemi eller lignende. Gjorde at jeg ble fryktelig skeptisk til spillet. Spillerbrettene er forresten også av syltynn papp som heller ikke akkurat skriker kvalitet. Etter en solorunde var jeg i lettere sjokk ettersom spillet hadde fått så fantastisk mye god omtale før dette. Jeg saumfarte reglene for å se om jeg hadde gjort noe galt. det hadde jeg ikke
. Jeg ble så skuffet at jeg ikke ønsket å lage noen omtale av det for det hadde blitt en 2 med en tordentale om at hype kan være misvisende.
Heldigvis har jeg en brettekompis som er overivrig etter slike spill som Terraforming Mars så da vi satt en kveld med det evige spørsmålet «hva skal vi spille nå» hentet ha forventingsfult Terraforming Mars. Jeg hadde jo bestemt meg så jeg prøvde å få til noe annet, men han sto på sitt og jeg er jo i all hovedsak mest glad i det sosiale og selve spillingen så jeg ga meg ganske fort. Vi satte det opp, leste regler og begynte på spillrunden som endret mitt syn på spillet nesten fullstendig. Etter en runde satt vi begge der og lurte på hva som hadde skjedd
. Spillopplevelsen var jo gigantisk det var vakker eleganse i mekanikken, spillet flyter på en ganske unik måte og er veldig engasjerende når man har et konkurranse-element som gjør at man blir «hypp på å vinne».
I skrivende stund har jeg nok ikke spilt noe annet spill så mye i 2017 som dette. Jeg har spilt det med flere grupper med to til fem spiller og har konkludert med at dette er et helt unikt spill. et så unikt spill at komponentkvaliteten ikke er så farlig. Det er heller ikke det labre kunstutrykket. Terraforming Mars er genialt fordi det har ufattelig elegant mekanikk som er pakket inn i et tematisk uttrykk som gjør at man føler at man har spilt et spill hvor man virkelig terraformer Mars fult ut. Terraforming Mars er et spill jeg virkelig anbefaler, helst med draft av Project cards (prosjektkort). KOmponentkvaliteten og kunstuttrykket burde kanskje vært trukket hardere, men faktum er at dette spillet fortjener poengscoren det får til tross får disse problemene fordi det er et voldsomt bra spill! Denne gikk rett i samlingen min. Og for å være helt ærlig overrasket det meg veldig at ikke dette fikk Kennerspiel des Jahres 2017!
Første tilleggspakke kom ut i sommer, bare et drøyt halvår etter utgivelsen.
Hellas & Elysium er kun en oppdatering av brettet. Man får et tosidig brett med Hellas på en side og Elysium på andre siden. Det er stadig samme planet, men ting er flyttet og de forskjellige målene man kan kjøpe seg inn på er endret. Denne pakken gir forandring til de som har spilt spillet mye samtidig som det ikke endrer spillet nevneverdig slik at en nybegynner godt kan spille på disse brettene. det er i aller høyeste grad ikke en nødvendig tilleggspakke, men den er veldig kul for de av oss som digger spillet. Det er god kvalitet på brettet, og prisen er ikke så aller verst. Det finnes også en del ekstrautstyr til Terraforming Mars.
Stronghold Games har inngått samarbeid med Lautapelit i Finland, som igjen betyr at dette spillet distribueres i Norge av Vennerød forlag.
Scythe har allerede etablert seg som et av fjorårets store spill som faktisk bare øker i omfang etterhvert som tiden går. Spillet har fått flere reprint for å møte etterspørselen og er fortsatt en av storselgerne ute på markedet Scythe Invaders From Afar
Med Invaders from afar får vi ikke så mye mer enn to nasjoner til slik at man nå kan spille med inntil syv spillere. Fargene grønn og fiolett er dermed også representert med spillerfarger. Hvilket er bra fordi jeg pleier å spille med grønn
. Det kan også anses som at de to nye nasjonene er farger som bør spilles av avanserte spillere som har spilt spillet et par ganger før
. De har nemlig noen enkle ekstra regler.
Tydelig inspirert av middelalderens Japan og skotsk historie!
Togawa Shugunate – Lilla farge, tydelig inspirert av middelalderens Japan. Har i tillegg til de vanlige brikkene og figurene også fire pappbrikker som gir spilleren mulighet til å legge feller som kan telle som kontrollerte områder om de ikke blir desarmert. For at en annen spiller skal desarmere kan man enkelt flytte en enhet inn i området den ligger. Ulempen er at det gir minus på en viktig ressurs som for eksempel popularitet eller power. Bakgrunnshistorien som fortelles er at de ønsker å kontrollere så mye av Øst-europa som mulig. Dersom man liker å kontrollere mange områder i sine spill er dette en meget bra nasjon å spille
.
Togawa Shogunate og Clan Albion Foto: Jon Songvoll
Clan Albion – grønn farge som er tydelig inspirert av skotsk historie. De har også fire ekstra pappbrikker som teller som 4 ekstra områder ved spillets slutt
. Brikkene kan legges ut på slutten av en ”move” handling. I tillegg til dette har de også mulighet til å gå over elver fra et tunellområde, også din egen gruve. I angrepskamp mister din motstander 2 power på ”power track”. Dersom du forsvarer deg under kamp får du 2 power på ”power track”. Når du beveger deg kan du flytte deg til et hvilket som helst felt med en arbeider eller flaggbrikke på.
Figurer, brikker og powerdials fra Invaders from Afar
Det er to sterke nasjoner vi får i Invaders from afar, men de er ikke ubalansert med resten av nasjonene. Det vil si det følger med en brikke til å bruke på ”faction board” til crimea og polania dersom man spiller med 6 eller 7 nasjoner på en gang.
Det at det tilfører mer avansert spillestil og opp til syv spillere gjør sitt for at den er verdt invisteringen
Dersom man spiller med 6 eller 7 spillere så vær veldig klar over at det blir ekstremt trangt ettersom det ikke følger med et nytt brett eller lignende. Dette gjør sitt for at spillet blir langt mer brutalt enn det man er vant til. Det er ikke sjeldent at man har veldig mange stjerner på fightplassene på ”triumph track”. Dette gjør sitt for å skape mer variasjon og flere muligheter om man har spilt mye.
Karakter og Mech Clan Albion Foto: Jon Songvoll
Karakter og mech fra Togawa Shogunate Foto: Jon Songvoll
Det er alt i alt ikke så mye nytt innhold i Invaders from afar, men det er en meget bra ”ekstra spiller” pakke man får. Det at det tilfører mer avansert spillestil og opp til syv spillere gjør sitt for at den er verdt invisteringen om man har store spillegrupper. Scythe funker like bra uansett spiller antall og det eneste som øker her er tiden før man fullfører
easy-to-administer therapies, a huge population of cialis first line treatment for the majority of patients because.
. Ettersom spillet er så bra på nedetid merker man det knapt. Alt i alt er det meget godt gjennomført for kronene det koster.
Rett i samlingen!
Endelig er det her, Pandemic Legacy Season 2, spillet som følger opp suksessen til Pandemic Legacy Season 1 som har gått som en farsott gjennom hele brettspillmiljøet
. Det å introdusere legacy spill hvor man river, krøller, tusjer og kaster komponentene burde vært fiasko, men har vist seg å bli en kanonsuksess i miljøet. Hvordan kan det ha seg at folk som vanligvis sleever sine kort for 19 kroner per pakke, plutselig syns det er ok å betale mellom 700 og 1000 kroner for å rive i stykker spillet man har kjøpt inn?
Bilde fra zmangames.com
Forklaringen er enkel, de som liker dette er opptatt av å få servert en historie når de spiller. Og de tar ikke til takke med standardiserte trivialiteter, disse brett-spillerne må ha unike ting, fantastiske ting, geniale ting!
Matt Leacock og Rob Daviau har igjen skutt gullfuglen og har tydeligvis tatt et kurs hvor de har blitt fortalt at repetisjoner er kjedelig, for denne gangen er spillet radikalt endret, noe dere kan se i traileren nederst
Erectile Dysfunction is currently the preferred term instead How long does cialis last? L-arginine and yohimbine..
.
Matt Leacock er skaperen av Pandemic som er en av de største suksessene på markedet. I Pandemic Legacy Season 2 har han, sammen med Rob Daviau, forstått at det ikke nytter å servere samme spillet som sist gang. Resultatet er et spill som er snudd fullstendig på hodet. Grunnelementene fra Pandemic er der, Player deck, infection deck og outbreaks. Men de har fjernet de vanlige fire virusene og isteden gitt oss supplies. Resultatet er et spill som føles ganske anderledes enn vanlig Pandemic samtidig som man helt klart kjenner seg godt igjen.
Rob Daviau er hjernen bak Legacy konseptet og laget Risk Legacy som er det første legacy spillet som kom ut. Hans forkjærlighet for historier og ikke minst mysterier kommer tydelig frem allerede på første side i instruksjonsboken. Historien som veves fremstår som langt mer utbrodert og gjennomtenkt enn det det var i Season 1. Noe som virkelig tenner min interesse for spillet. Faktisk minner det denne gangen mye mer om et coop deduction spill enn et gjennomsnittelig coop-spill.
De tre andre spillerne som jeg spilte sammen var sammensatt av en kar som aldri hadde spilt Pandemic i noen form, en kar som ikke er så begeistret for Pandemic konseptet og en kar som nesten bare liker Fantasy Flight Games spill som Descent og Twilight Imperium 3 eller store tunge spill i ameritrash sjangeren som Zombicide. Det var med andre ord duket for lunken mottagelse.
Forutstningene var ikke akkurat de beste for å si det slik. Jeg elsker denne typen spill så jeg visste at jeg kom til å like det, men jeg var veldig spent på reaksjonene til gruppa jeg spiller med. Til min begeistring så likte de spillet alle sammen. Legacy konseptet holder dem spent, historien holder dem på tå og hev og Pandemic konseptet gjør det til en morsom spillopplevelse. Og dette til tross for at vi tapte to ganger på rad.
Kunstinntrykket er utført av Atha Kanaani, Chris Quilliams og jeg må si at dette er et langt bedre stykke arbeid enn i den første
. Det var også bra, men langt mer typisk for Pandemic enn det Season 2 er. Det er skikkelig gøy å se på kort og klistremerker fordi streken er kul. På mange måter er det med på å underbygge historiene som fortelles
.
Bilde fra zmangames.com Legg merke til at det er skrapefelter nederst på karakterkortet.
Førsteinntrykket vi sitter igjen med er at med er at dette er et solid spill som er langt bedre enn skuffelsen Seafall og en perfekt oppfølger til det første spillet i serien.
Jeg kan egentlig ikke skrive om så mye mer uten å ødelegge opplevelsen for dere, men det kan nevnes at komponentene er av god kvalitet, det er få skrivefeil i tekstene og på kort. Dette er uten tvil en klokkesolid produksjon fra Z-man games og Asmodee.
Har dere lyst til å teste spillet kan det kjøpes på brettspillshop.
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=I1V-L5ROujo[/embedyt]
I år hadde jeg gleden av å sponse Arcon med en beskjeden sum. Og i prosessen fikk jeg møte en fantastisk gjeng med mennesker. Mennesker i alle former og farger, blide og glade. Brettspillfestival er gøy!
Arcon er et arrangement som for uinnvidde virker helt merkelig. Det er en slags festival for brettspillere, men det er lagt opp til at man melder seg på de forskjellige spillene man vil spille på forhånd. Selv skulle jeg arrangere Pandemic Survival sammen med Enigma Games samt å ha noen av deres spill tilgjengelig for demo.
Da jeg ankom var det mest «prepping» til Pandemic eventet som stod i hodet på meg. Lite skulle jeg ane at det kom til å bli den helgen i mitt liv jeg har spilt desidert mest brettspill, noensinne
. Fredagskvelden kom og bordene var rigget opp. Nysgjerrige kom og gikk, noen spilte King of Tokyo andre Ticket to Ride.
Lite skulle jeg ane at det kom til å bli den helgen i mitt liv jeg har spilt desidert mest brettspill, noensinne!
En av de lengste rundene jeg hadde mens jeg spilte med deltagere på Arcon var faktisk en seksmanns runde med King of Tokyo. En runde hvor alle gikk for å denge løs på hverandre og ikke samle poeng. Etter 70 minutter var det en smarting som tikket inn 19 poeng og døde. Ingen skal få lov til å snyte oss for en blodig seier. Etter ytterligere 20 minutter var det en mann igjen som sto igjen som seierherre. Gleden var stor rundt bordet over at denne runden endelig var over samt det faktum at vi alle oppdaget noe nytt med King of Tokyo, det er mer enn bare yatzy med monstre.
King of Tokyo, det er mer enn bare yatzy med monstre!
På lørdagen avholdt jeg Pandemic Survival for første gang i mitt liv. Jeg var i sannhet skikkelig stresset og ble mer og mer hyperventilerende over at mine dommere ikke dukket opp. Her måtte betydelig verving i gang. Jeg løp rundt, mer og mer stresset for å finne noen som kunne steppe inn som dommere, jeg manglet 3 stykker for å kunne få dette til å bli regionalt mesterskap
. Plutselig strenet jeg forbi et bord hvor 4 stykker spilte Pandemic The Cure. Jeg spurte fort om de kunne vanlig Pandemic og fikk bekreftet dette
. De ble «deputisert» på flekken og Survival kunne gå av stabelen
.
Vegard ble varm foto: Jon Songvoll
Runden varte i en drøy time, som føltes som 10 minutter, men det var tydeligvis noe mer. Lasse fra Brettspillshop leste opp infectionkortene mens jeg ropte «og da er det Archivists tur» «og nå kan dere trekke opp kort fra playerstokken». Folk røk ut og tapte med stil. Og det som virkelig var kult var at folk kom bort og takket for en flott opplevelse. Da må det være lov å slappe av litt. De som kom på runde to kom bort og sa at de kom tilbake på søndag og at de kom til å vinne.
King of Tokyo klart til dyst! Veldig godt spill til en slik setting foto: Jon Songvoll
Resten av lørdagen spilte jeg enda flere spill fra Enigma Games sin classic line. Det er mange kule spill her også noen jeg ikke har spilt før. Jeg oppdaget at spillet Tsuro i aller høyeste grad er enkelt og virkelig gøy. Jeg testet mysterium som mange andre også hadde med seg og kjørte demo på. Agricola Family, 7 Wonders, Takenoko, Codenames og Ticket to Ride Europe. Jeg fikk til og med tid til en runde med Scythe sammen med medlemmer fra som må være et av fjorårets beste. Klokka 3 ble det tid for seng.
Søndagen gikk med til å rigge stokkene til Pandemic Survival på søndagen. Det tar fantastisk lang tid å rigge 12 spill til spilling når man gjør det alene. Samtidig er det nok viktig at man er en kokk i denne prosessen for her er det lett å gjøre feil. Etter tre sjekker og trippelsjekker var det klart for runde to.
Det tar fantastisk lang tid å rigge 12 spill til spilling når man gjør det alene.
Runde to av Pandemic Survival ble enda mer nervepirrende fordi det var langt mindre tyn fra infectionkortene denne gangen poengtavlene ble flippet og det var hakk i hel for tre lag. Det hele måtte avgjøres på antall kuber på brettet og hvor mange outbreaks
alternative to injection therapy. Intraurethral therapy is viagra online 40Altering Modifiable Risk Factors or Causes.
. Jeg var godt i gang med å utnevne vinneren da jeg fikk en umiskjennelig «app app app» fra både vinnerne og dommeren som fulgte med på dem. De hadde en outbreak mindre og langt færre kuber på bordet. Runde to ble også en skikkelig høydare hvor folk faktisk takket meg og dagens vinnere hadde vært i Essen på VM som kunne berette at dette var morsommere. Kanskje jeg skal melde meg frivillig til Z-Man games for å være game master?
Klart til Runde 2 Foto: Jon Songvoll
Resten av søndagen gikk med til å pakke sammen og reise hjem. Jeg må si dessverre for jeg hadde det kjempegøy, men jeg må dessverre ha en dagjobb som krever at jeg møter opp klokka 0800 mandag morgen så da var det ingen vei utenom.
Dommerene stresser på Pandemic Survival Foto Jon Songvoll
En ting er sikkert, neste Arcon kommer jeg også. Jeg er usikker på om jeg vil være pandemic arrangøren, men jeg er helt sikker på at jeg kommer tilbake for å spille spill med alle jeg møtte som ikke bor i vestfold. Nå ønsker jeg meg bare flere kvinner og personer under 26 år for det var igrunn litt overvekt av gutter på pluss 30.