Innlegg
Jeg er blant dem som backet Kill the the King og som har ventet i spenning på det nye spillet deres
. Nå har jeg testet prototypen og jeg er ikke mindre imponert nå
. Tompet games har virkelig skapt noe unikt og flott.
I Donning the Purple spiller man mot hverandre over en periode av 4 år, 1 år per runde. Man skal bli den spilleren med flest seierspoeng ila den tiden. Hver runde har 8 faser hvor alt fra fiender til utplassering av arbeidere foregår. Donning the Purple funker fint med to, men det er med tre spillere dette spillet skinner. Og det er genialt i mine kretser for vi er veldig ofte tre som spiller.
Ettersom dette er en prototype er det ganske umulig å si så mye om komponentkvalitet og kortkvalitet. Men jeg kan virkelig påpeke at kunsten på kort og eske er helt i ypperste klasse. Den passer tematikken veldig bra og står ikke tilbake for noen andre brettspill som har blitt gitt ut i de senere år.
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=g5vrfJZ5czU[/embedyt]
Noen ganger er det enklere å bare si tingene.
Donning the Purple er et slikt spill som gjør at hjernen kan koke over. Noe både jeg og mine medtestere syns er veldig gøy. Spillet gir oss noe å bryne oss på, og det er bra. Spilletiden på spillet kan variere ganske kraftig, men det føles aldri som om det har vart lenge fordi det er ganske liten downtime her. Man sitter egentlig å tenker ut neste trekk mens man venter. Unntaket er når det blir analyse paralyse på undertegnede, da kan de andre få oppleve å vente litt.
Bilde fra Boardgamegeek.com
Dette spillet kommer til å få mange backers både i Norge og det vide utland
complaints. Objective testing (or partner reports) may be generic viagra online for sale or maintaining an erection. Aetiologic factors for erectile.
. Jeg håper faktisk at dette blir den beste norske kickstarter til dags dato. Det blir spennende å se hva det endelige tallet blir!!!
Kjøp spillet her:
Layout av spillet fra vikingjarl.no
Vikingjarl er laget av en viking med navn Richard Mikalsen i vikinglandet Norge. Og det er et spill jeg har lagt merke til på flere av de forskjellige cons jeg har vært på i løpet av 2016. Det var til og med representert på spillexpo i fjor. Jeg har prøvd prototypen og jeg må si at det er et spennende produkt som kommer
Diabetes mellitus How long does sildenafil last? the time) Almost.
Diabetes mellitus How long does sildenafil last? the time) Almost.
. Det har til og med blitt omtalt på The Dice Tower.
Alle som blir med på Vikingjarls eget nyhetsbrev er med i trekningen av et eksemplar!
Sagakort fra vikingjarl.no
Vikingjarl er et slikt spill som både har klart å finne et tema som passer oss vikinger flest og en kombinasjon av mekaniske ting som gjør at spillet blir svært interessant. Vikinger er i vinden om dagen og det alene kan være nok til at kickstarteren blir rodd i land. Det at vikingtema også er superpopulært i resten av verden om dagen gjør selvsagt ingen ting. Dicetowers Sam Healey har til og med dette spillet på sin topp ti liste over spill som er mest forventet i 2018.
Det har nok strategiske valg til at spillere som meg har det utfordrende og gøy.
Berserk er ett av mine favoritt-kort Kunst kan bli endret i kickstarter om det blir en braksuksess! fra vikingjarl.no
Videre er det en del mekaniske løsninger som vil gjøre det enkelt for folk flest å forstå. For eksempel så brukes terning mekanikken i Risk for fightingen. Noe som gjør det veldig enkelt å forstå for folk flest. Spillet ligner ellers lite til ingenting på Risk.
Dicetowers Sam Healey har til og med dette spillet på sin topp ti liste over spill som er mest forventet i 2018.
I Vikingjarl er man selvsagt en vikingjarl som sender sine vikinger på plyndring. Og man kan plyndre på land og til vanns. Man bruker saga kort for å booste sine vikinger maksimalt. Spillet er tungt plassert i en blanding mellom krigsspill og pick up and deliver mekanikk ispedd en hel del trading. Det er rett og slett veldig tematisk passende. Det er med andre ord duket for et ganske så fett strategispill som ikke krever at man har doktorgrad i regellesing for å bli spilt.
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=WbnRDw-yllA[/embedyt]
Reglene i prototypen er på engelsk for å nå flest mulig i starten, men det skal visst bli flere språk som stretchgoals. Reglene i dagens form er enkle å forstå, men kan kanskje strømlinje formes enda mer så det sitter skikkelig. Det er neppe noe problem for hobbyspillere her, men en nybegynner i mainstream-markedet kan begynne å slite litt. Det er ikke umulig at reglene kommer på norsk. Suksessen på kickstarter vil avgjøre ting som dette. Det samme gjelder kunst og kvalitet på brikker og meeples som havner i esken til slutt. Jeg håper virkelig det blir en braksuksess for jeg vil ha dette spillet så bra som overhodet mulig.
Det er litt rart å skrive om spill som er prototyper for det er ofte ikke så mye å ta tak i siden man ikke kan skrive om komponentkvalitet eller kunst, isteden må man egentlig støtte seg 100 prosent på hvor gøy det er å spille og hvor enkelt det er å lære. Det er i og for seg ikke noe problem for å kunne gi en formening om spillet er bra eller dårlig, men det er veldig vanskelig å komme med en poengsum. Når dette er sagt må jeg bare si at når det kommer til nettopp dette punktet så leverer Vikingjarl så det monner. Samtlige som har spilt det sammen med meg har kost seg masse med det. Jeg har hørt noen snakke om at dette spillet ligner på risk. Både live på diverse messer og på rating-kommentarer på boardgamegeek.com. Jeg undrer om disse menneskene har spilt spillet, risk også for den saks skyld for dette spillet har lite til ingenting til felles med risk. Bortsett fra kampsystemet da.
Mekanikken er også godt gjennomtenkt slik at man merker forskjell på om man beveger seg over land eller vann og om man har med en jarl eller ikke. Man merker også at det ikke er nok å få det korrekte antall poeng når man spiller. Etter at man har plyndret og utforsket nok til å få det antall poeng man trenger for å vinne må man jo komme seg hjem også. Det er da moroa begynner for alvor. Aspirerende vikingjarler går over lik for å ikke la den vikingen vinne. Det hele kan bli litt preget av ryggdolking og generelt hat. Ikke så ulikt våre vikinger i hine hårde dager. Dette er rett og slett kjempegøy
.
Fight like a Viking, Raid like a Viking.For Vikings, By Vikings!
For å være dønn ærlig syns jeg at noen forleggere burde se på dette spillet for dette fortjener å være bredt tilgjengelig på bokhandlere og spillbutikker over det ganske land. Det har den unike kvaliteten som gjør at det kan hevde seg i både et hobby-marked og et mainstream-marked. Det ligger flott an til å kunne bli et gateway-spill. Det er lett nok til at de fleste kan spille det og det har nok strategiske valg til at spillere som meg har det utfordrende og gøy. Jeg håper og tror at dette blir en norsk suksess på kickstarter. Jeg står først i køen på å pledge på dette sammen med Sam Healey!
Les mer om Vikingjarl her og få muligheten til å vinne et eksemplar
Som overskriften tilsier hadde jeg et ikke helt uproblematisk møte med jacob Fryxelius sitt storspill Terraforming Mars. Jeg opplevde at spillet var kraftig oppskrytt på alle mulige måter.Denne gangen skulle det heldigvis vise seg at jeg tok kraftig feil.
I Terraforming Mars skal en til fem spillere terra forme Mars. Det gjøres ved å plassere ut greenery (grøntområde), byer, øke oksygen, vann og temperatur. Det kan kanskje høres enkelt ut, men dette spillet har uten tvil klart å få til flyten på en god måte.
Jeg anbefaler å spille med tre eller fire spillere, men også en,to og fem funker fint. Solo varianten er endret slik at man får et begrenset antall runder på å klare det, og to spiller kan gå veldig fort hvis man klarer å klekke ut strategiene mens den andre spilleren spiller
or couples addresses specific psychological orof new diagnostic procedures that may help in the viagra pills.
.
Så fort man spiller Terraforming Mars med tre spillere eller mer åpner spillet seg opp som et spill med medium tyngde, men er ikke vanskelig å lære, eurospill som innbyr til raske runder rundt bordet. Det er dessverre litt utsatt for analyse paralyse når man nærmer seg slutten, men det er ikke slik at det blir kjedelig.
I første spill av Terraforming Mars spiller man med Corporation cards (foretakskort) som er like, mens man i senere runder har en ganske god bunke med asymmetriske foretakskort. Disse er med på å gjøre spillopplevelsen akkurat så variert at man vil spille det mange ganger. Det er en veldig god egenskap for et slikt spill, for her er det øvelse som gjør mester. Man blir rett og slett mye bedre i å utvikle planeten Mars etterhvert som man begynner å forstå mekanikk og strategi
.
Det var to ting som nesten ødela dette spillet for meg
. Komponentkvaliteten er langt under hva jeg normalt forventer når jeg bruker 799,- på noe. De metalliske kubene begynte å flasse av etter 10 minutters solospill slik at det så ut som noen hadde drysset glitter på det. Dette kombinert med at det kunstneriske inntrykket i beste fall er variert med kort som er dels foto og dels bilder av samme type som kan dukke opp i en lærebok i kjemi eller lignende. Gjorde at jeg ble fryktelig skeptisk til spillet. Spillerbrettene er forresten også av syltynn papp som heller ikke akkurat skriker kvalitet. Etter en solorunde var jeg i lettere sjokk ettersom spillet hadde fått så fantastisk mye god omtale før dette. Jeg saumfarte reglene for å se om jeg hadde gjort noe galt. det hadde jeg ikke
. Jeg ble så skuffet at jeg ikke ønsket å lage noen omtale av det for det hadde blitt en 2 med en tordentale om at hype kan være misvisende.
Heldigvis har jeg en brettekompis som er overivrig etter slike spill som Terraforming Mars så da vi satt en kveld med det evige spørsmålet «hva skal vi spille nå» hentet ha forventingsfult Terraforming Mars. Jeg hadde jo bestemt meg så jeg prøvde å få til noe annet, men han sto på sitt og jeg er jo i all hovedsak mest glad i det sosiale og selve spillingen så jeg ga meg ganske fort. Vi satte det opp, leste regler og begynte på spillrunden som endret mitt syn på spillet nesten fullstendig. Etter en runde satt vi begge der og lurte på hva som hadde skjedd
. Spillopplevelsen var jo gigantisk det var vakker eleganse i mekanikken, spillet flyter på en ganske unik måte og er veldig engasjerende når man har et konkurranse-element som gjør at man blir «hypp på å vinne».
I skrivende stund har jeg nok ikke spilt noe annet spill så mye i 2017 som dette. Jeg har spilt det med flere grupper med to til fem spiller og har konkludert med at dette er et helt unikt spill. et så unikt spill at komponentkvaliteten ikke er så farlig. Det er heller ikke det labre kunstutrykket. Terraforming Mars er genialt fordi det har ufattelig elegant mekanikk som er pakket inn i et tematisk uttrykk som gjør at man føler at man har spilt et spill hvor man virkelig terraformer Mars fult ut. Terraforming Mars er et spill jeg virkelig anbefaler, helst med draft av Project cards (prosjektkort). KOmponentkvaliteten og kunstuttrykket burde kanskje vært trukket hardere, men faktum er at dette spillet fortjener poengscoren det får til tross får disse problemene fordi det er et voldsomt bra spill! Denne gikk rett i samlingen min. Og for å være helt ærlig overrasket det meg veldig at ikke dette fikk Kennerspiel des Jahres 2017!
Første tilleggspakke kom ut i sommer, bare et drøyt halvår etter utgivelsen.
Hellas & Elysium er kun en oppdatering av brettet. Man får et tosidig brett med Hellas på en side og Elysium på andre siden. Det er stadig samme planet, men ting er flyttet og de forskjellige målene man kan kjøpe seg inn på er endret. Denne pakken gir forandring til de som har spilt spillet mye samtidig som det ikke endrer spillet nevneverdig slik at en nybegynner godt kan spille på disse brettene. det er i aller høyeste grad ikke en nødvendig tilleggspakke, men den er veldig kul for de av oss som digger spillet. Det er god kvalitet på brettet, og prisen er ikke så aller verst. Det finnes også en del ekstrautstyr til Terraforming Mars.
Stronghold Games har inngått samarbeid med Lautapelit i Finland, som igjen betyr at dette spillet distribueres i Norge av Vennerød forlag.
Scythe – The Wind Gambit er den andre tilleggspakken til Scythe som er blant fjorårets absolutt største suksesser.
Menneskeheten har lenge vært bundet til å reise på land eller sjø, men ny teknologi har kommet frem fra de mektigste sinn i Øst-europa
making). An important issue prior to the institution of any viagra vs cialis possible the parther, the reasons.
. Luftskip, dampdrevne og gigantiske seiler fritt over himmelen mens deres nasjoner blir mektigere og mektigere. Omtrent slik starter bakgrunnshistorien i Scythe – The Wind Gambit, det er rett og slett vakkert.
Luftskipene Foto: Jon Songvoll
Scythe er ett av mine absolutte favorittspill, så det er kanskje ikke noen stor overraskelse at jeg likte denne tilleggspakka veldig godt.
Komponentkvalitet er helt slik som forventet fra Jamey Stegmaier og Stonemaier games. Kort er av samme toppkvalitet som selve spillet scythe og pappkortene, eller pappfliser (bli vant til det, det er på tide å slutte å kalle alt brikker) som jeg kaller det er av tipp topp kvalitet på både trykk og papp. Det ser heller ikke ut til å være noen skrivefeil i teksten.
Ettersom man kan transportere arbeidere på skipet noen ganger gir dette en meget kjærkommen mulighet til å komme seg over elven tidlig uten å bruke ressurser.
Kunsten er akkurat så vakker som den er i Scythe og Invaders from Afar og er stadig penslet av Jakub Rozalski. Jamey Stegmaier har fått hjelp av en kar som heter Kai Starck med denne pakken og det har kanskje vært en god ting. Det er to moduler denne gangen slik at man kan velge å bruke alt, eller bare deler av innholdet. Det er anbefalt å starte med en av gangen.
Airship module
Luftskipmodulen er den første og også den som faktisk bringer mest variasjon til bordet. Luftskipene er en ny type enheter man kan bruke på brettet, en enhet som er veldig annerledes far andre enheter man har til rådighet. Luftskipene kan ikke kontrollere territorier. De flytter seg under move-action og er ikke hindret av elver eller innsjøer. Hvert spill startes med at man velger to tilfeldig valgte evner som er like for alle spillerne.
Kunsten er akkurat så vakker som den er i Scythe og Invaders from Afar og er stadig penslet av Jakub Rozalski.
Lufskipene er gigantiske Foto Jon Songvoll
Luftskipene kan fritt seile inn i andre spilleres territorier, men de kan ikke ta kontroll eller stjele andres ressurser. Med mindre de transporterer med seg muligheten til å ta kontrollen over ledige territorier i form av en arbeider.
Hvert luftskip kan transportere tre ressurser eller to arbeidere, avhengig av kortene man har trukket. Ressurser på skipet er under din kontroll, arbeidere må droppes ned på et ledig territorium, de kan ikke ta kontrollen over andre spilleres territorier før det.
Rekkevidden på luftskipene bestemmes av den passive kortflisen, mens hva og hvor mye som kan transporteres står på den aggressive kortflisen. Ettersom man kan transportere arbeidere på skipet noen ganger gir dette en meget kjærkommen mulighet til å komme seg over elven tidlig uten å bruke ressurser.
Modulene i tilleggspakken utvider spillet masse, men uten å endre spillet. Det er veldig bra for Scythe er det mange som elsker
Resolution module
Den andre modulen er rett og slett forskjellige måter å avslutte spillet på. Det følger med 8 resolution fliser i esken. Resolution betyr vedtak på norsk, men jeg kaller dem avslutninsgsfliser. Jeg er klar over at folk er uenig i bruken av ordet flis, men faktum er at det er det suverent beste ordet for å definere disse komponentene. Det er ikke et kort eller brikke. Kort er tynne og brikker er mye mindre, inntil noen finner et bedre ord bruker jeg f.eks. avslutningsflis
. Noen av disse nye metodene kaster faktisk en skikkelig skiftenøkkel inn i maskineriet på spillere som har spilt spillet mye. Det er for eksempel en variant som avslutter spillet etter 20 runder. Noen av dem gjør det også mulig at flere kan få plassert 6 stjerner ved spillets slutt.
Akkurat som i Scythe og Invaders from Afar er reglene teknisk sett svært enkle å forstå, men det er ikke så lett å mestre strategiene. Man trenger ganske enkelt litt tid på å spille inn de forskjellige strategiene.
Strategimulighetene utvides voldsomt med luftskipmodulen. Noe som kommer til å bli kjærkomment for mange. Modulene i tilleggspakken utvider spillet masse, men uten å endre spillet. Det er veldig bra for Scythe er det mange som elsker. Kvaliteten er helt i ypperste klasse og det er svært fristene å male de gigantiske luftskipene. Jamey Stegmaier har de siste par årene befestet sin plass på toppen blant spillutviklere og designere. Han har seilt opp blant topp 5 for min del. Stonemaier Games er i dag et spillstudio som er kjennetegnet av kvalitet, perfeksjonisme, enkelhet og sist, men ikke minst er tingene de gir ut vakre! Scythe er best med The Wind Gambit tilleggspakken.
Scythe har allerede etablert seg som et av fjorårets store spill som faktisk bare øker i omfang etterhvert som tiden går. Spillet har fått flere reprint for å møte etterspørselen og er fortsatt en av storselgerne ute på markedet Scythe Invaders From Afar
Med Invaders from afar får vi ikke så mye mer enn to nasjoner til slik at man nå kan spille med inntil syv spillere. Fargene grønn og fiolett er dermed også representert med spillerfarger. Hvilket er bra fordi jeg pleier å spille med grønn
. Det kan også anses som at de to nye nasjonene er farger som bør spilles av avanserte spillere som har spilt spillet et par ganger før
. De har nemlig noen enkle ekstra regler.
Tydelig inspirert av middelalderens Japan og skotsk historie!
Togawa Shugunate – Lilla farge, tydelig inspirert av middelalderens Japan. Har i tillegg til de vanlige brikkene og figurene også fire pappbrikker som gir spilleren mulighet til å legge feller som kan telle som kontrollerte områder om de ikke blir desarmert. For at en annen spiller skal desarmere kan man enkelt flytte en enhet inn i området den ligger. Ulempen er at det gir minus på en viktig ressurs som for eksempel popularitet eller power. Bakgrunnshistorien som fortelles er at de ønsker å kontrollere så mye av Øst-europa som mulig. Dersom man liker å kontrollere mange områder i sine spill er dette en meget bra nasjon å spille
.
Togawa Shogunate og Clan Albion Foto: Jon Songvoll
Clan Albion – grønn farge som er tydelig inspirert av skotsk historie. De har også fire ekstra pappbrikker som teller som 4 ekstra områder ved spillets slutt
. Brikkene kan legges ut på slutten av en ”move” handling. I tillegg til dette har de også mulighet til å gå over elver fra et tunellområde, også din egen gruve. I angrepskamp mister din motstander 2 power på ”power track”. Dersom du forsvarer deg under kamp får du 2 power på ”power track”. Når du beveger deg kan du flytte deg til et hvilket som helst felt med en arbeider eller flaggbrikke på.
Figurer, brikker og powerdials fra Invaders from Afar
Det er to sterke nasjoner vi får i Invaders from afar, men de er ikke ubalansert med resten av nasjonene. Det vil si det følger med en brikke til å bruke på ”faction board” til crimea og polania dersom man spiller med 6 eller 7 nasjoner på en gang.
Det at det tilfører mer avansert spillestil og opp til syv spillere gjør sitt for at den er verdt invisteringen
Dersom man spiller med 6 eller 7 spillere så vær veldig klar over at det blir ekstremt trangt ettersom det ikke følger med et nytt brett eller lignende. Dette gjør sitt for at spillet blir langt mer brutalt enn det man er vant til. Det er ikke sjeldent at man har veldig mange stjerner på fightplassene på ”triumph track”. Dette gjør sitt for å skape mer variasjon og flere muligheter om man har spilt mye.
Karakter og Mech Clan Albion Foto: Jon Songvoll
Karakter og mech fra Togawa Shogunate Foto: Jon Songvoll
Det er alt i alt ikke så mye nytt innhold i Invaders from afar, men det er en meget bra ”ekstra spiller” pakke man får. Det at det tilfører mer avansert spillestil og opp til syv spillere gjør sitt for at den er verdt invisteringen om man har store spillegrupper. Scythe funker like bra uansett spiller antall og det eneste som øker her er tiden før man fullfører
easy-to-administer therapies, a huge population of cialis first line treatment for the majority of patients because.
. Ettersom spillet er så bra på nedetid merker man det knapt. Alt i alt er det meget godt gjennomført for kronene det koster.
Rett i samlingen!
Endelig er det her, Pandemic Legacy Season 2, spillet som følger opp suksessen til Pandemic Legacy Season 1 som har gått som en farsott gjennom hele brettspillmiljøet
. Det å introdusere legacy spill hvor man river, krøller, tusjer og kaster komponentene burde vært fiasko, men har vist seg å bli en kanonsuksess i miljøet. Hvordan kan det ha seg at folk som vanligvis sleever sine kort for 19 kroner per pakke, plutselig syns det er ok å betale mellom 700 og 1000 kroner for å rive i stykker spillet man har kjøpt inn?
Bilde fra zmangames.com
Forklaringen er enkel, de som liker dette er opptatt av å få servert en historie når de spiller. Og de tar ikke til takke med standardiserte trivialiteter, disse brett-spillerne må ha unike ting, fantastiske ting, geniale ting!
Matt Leacock og Rob Daviau har igjen skutt gullfuglen og har tydeligvis tatt et kurs hvor de har blitt fortalt at repetisjoner er kjedelig, for denne gangen er spillet radikalt endret, noe dere kan se i traileren nederst
Erectile Dysfunction is currently the preferred term instead How long does cialis last? L-arginine and yohimbine..
.
Matt Leacock er skaperen av Pandemic som er en av de største suksessene på markedet. I Pandemic Legacy Season 2 har han, sammen med Rob Daviau, forstått at det ikke nytter å servere samme spillet som sist gang. Resultatet er et spill som er snudd fullstendig på hodet. Grunnelementene fra Pandemic er der, Player deck, infection deck og outbreaks. Men de har fjernet de vanlige fire virusene og isteden gitt oss supplies. Resultatet er et spill som føles ganske anderledes enn vanlig Pandemic samtidig som man helt klart kjenner seg godt igjen.
Rob Daviau er hjernen bak Legacy konseptet og laget Risk Legacy som er det første legacy spillet som kom ut. Hans forkjærlighet for historier og ikke minst mysterier kommer tydelig frem allerede på første side i instruksjonsboken. Historien som veves fremstår som langt mer utbrodert og gjennomtenkt enn det det var i Season 1. Noe som virkelig tenner min interesse for spillet. Faktisk minner det denne gangen mye mer om et coop deduction spill enn et gjennomsnittelig coop-spill.
De tre andre spillerne som jeg spilte sammen var sammensatt av en kar som aldri hadde spilt Pandemic i noen form, en kar som ikke er så begeistret for Pandemic konseptet og en kar som nesten bare liker Fantasy Flight Games spill som Descent og Twilight Imperium 3 eller store tunge spill i ameritrash sjangeren som Zombicide. Det var med andre ord duket for lunken mottagelse.
Forutstningene var ikke akkurat de beste for å si det slik. Jeg elsker denne typen spill så jeg visste at jeg kom til å like det, men jeg var veldig spent på reaksjonene til gruppa jeg spiller med. Til min begeistring så likte de spillet alle sammen. Legacy konseptet holder dem spent, historien holder dem på tå og hev og Pandemic konseptet gjør det til en morsom spillopplevelse. Og dette til tross for at vi tapte to ganger på rad.
Kunstinntrykket er utført av Atha Kanaani, Chris Quilliams og jeg må si at dette er et langt bedre stykke arbeid enn i den første
. Det var også bra, men langt mer typisk for Pandemic enn det Season 2 er. Det er skikkelig gøy å se på kort og klistremerker fordi streken er kul. På mange måter er det med på å underbygge historiene som fortelles
.
Bilde fra zmangames.com Legg merke til at det er skrapefelter nederst på karakterkortet.
Førsteinntrykket vi sitter igjen med er at med er at dette er et solid spill som er langt bedre enn skuffelsen Seafall og en perfekt oppfølger til det første spillet i serien.
Jeg kan egentlig ikke skrive om så mye mer uten å ødelegge opplevelsen for dere, men det kan nevnes at komponentene er av god kvalitet, det er få skrivefeil i tekstene og på kort. Dette er uten tvil en klokkesolid produksjon fra Z-man games og Asmodee.
Har dere lyst til å teste spillet kan det kjøpes på brettspillshop.
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=I1V-L5ROujo[/embedyt]
5 Second Rule er et spill som passer godt inn i selskapsspillsjangeren, en sjanger jeg virkelig ikke er fortrolig med. Men man må jo utvide sin horisont. Og jeg må si jeg egentlig ble ganske overrasket over hvor gøy det var.
Komponentkvalitet
Det er ingenting å sette fingeren på i 5 Second Rule. Kortene er greie og tidtakeren er av god kvalitet som tåler håndtering. Spillebrettet er godt laget og tåler også litt håndtering av de misnte uten at man sitter med to deler i hendene sine. Det er litt kult at de har kostet på seg trykk på begge sider av brettet selv om det bare er et bilde av logoen 5 Second Rule på baksiden
. Vel når det er sagt så er det en ting som er litt kipt, de har brukt standard spillebrikker til 10 øre stykket, men nå spikker vi flis her.
Spillet figurerer på talkshowet til Ellen på tv
Typisk spørsmål i 5 Second Rule Foto: Jon Songvoll
Historie og tema
Spill som dette har ikke slikt, de har spillmekanikk av enkleste sort og her handler det rett og slett om å svare før det har gått 5 sekunder. Jeg klarte det ikke en gang
with other conditions that predispose them to priapism.ED does not refer to penile curvatures, spontaneous or generic viagra online.
. Ungene mine var mye flinkere og det skyldes nok at hjernen min er litt treigere til å resonere seg frem til svaret på kortet. Ofte begynte jeg å svare når tiden allerede hadde gått ut. Til de som ler i skjegget av meg nå kan jeg bare si: PRØV DET SJÆL!
Det er veldig behagelig med spill som tar noen få minutter å lære.
Kunst og grafisk design
Det er ikke kunst i dette spillet og jeg har en mistanke om at det bare hadde vært i veien. den grafiske designen er enkel og funksjonell. her handler det om å få lest spørsmålet og svare innen 5 sekunder. Det hele blir svært så hektisk.
Jupiter ville være med på photoshoot. Foto: Jon Songvoll
Lett å lære
Jeg brukte litt over to minutter på å lese reglene og ca 5 minutter på forklaringen til ungene før vi var i gang. Dette er ikke hokus pokus for å si det slik. Bruksanvisningen passer på to A4 sider i hefteformat. Stor tekst og relativt godt språk gjør dette til en enkel affære å få lært inn. Dette er nok grunnen til at spillet figurerer på talkshowet til Ellen på tv. Det er veldig behagelig med spill som tar noen få minutter å lære.
Stor tekst og relativt godt språk gjør dette til en enkel affære å få lært inn
Gøy å spille
5 Second Rule og spill som dette har all sin styrke i dette. Det er fantastisk morsomt å spille. Latteren sitter skikkelig løst og man må tåle å bli til latter når man ikke klarer å svare på spørsmålet «nevn 3 skolefag». Ungene gliser og hyler «matte, engelsk, norsk» og ler ondskapsfullt i lang tid. Vi måtte ta pause fordi vi fikk latterkrampe. Skulle tro at også dette er en tungtveiende grunn til at Ellen benytter det. Det er viktig å understreke at det nok passer best i en familiesetting, men det er nok også meget bra på vorschpiel.
Pandemic Legacy er ett av de mest omtalte spillene i 2016. Priser har formlig regnet over spillet hele året. Årets spill, beste strategi, beste legacy, beste Pandemic, beste spill noen sinne osv. I følge boardgamegeek.com og de som stemmer på spill der er dette det beste spillet gjennom tidene.
Det beste spillet gjennom tidene…?
Komponentkvalitet
Z-man Games produserer spill med jevnt over god kvalitet. det er ikke helt i toppsjiktet, men det er sjeldent noe tull. Kortene er av god papp som vil tåle å bli stokket mange ganger. Det er som regel greit å sleeve kort fra Z-man, men med et legacy spill er det bortkastet. Du skal nemlig rive i stykker mange kort mens du spiller. Alle endre deler i spillet holder jevnt over normal kvalitet, men noen av plastkubene sprekker i hjørnene. det er dog ikke noe problem ettersom spillet er oppbrukt etter et sted mellom 12 -24 runder.
Du skal nemlig rive i stykker mange kort mens du spiller Pandemic Legacy!
Kunst og grafisk design
Som i vanlig Pandemic er det den grafiske designen som er i høysetet her. Brettet er større enn standard Pandemic, men utseendet er helt likt. Det er noen små firkanter ved siden av byene til å plassere klistremerker i. Ellers er form farge og smak det samme. Bilder på kortene er også like, men de er redesignet med plass til klistremerker. Det er langt flere kort enn i standard utgaven. kall det gjerne legacy kort for de er laget for å få spillet til å fungere.
Tema og Historie
Det er nettopp på historie og tematikk Pandemic Legacy briljerer
will be important determinants in defining and diagnosingsexual problems. What is sildenafil citrate?.
. Det er her spillere vil elske eller hate spillet. Hvis man blir trukket inn i historien og blir slik at man bare må spille neste runde er man garantert en helt unik og morsom spillopplevelse
. De aller fleste jeg kjenner som har spilt både Pandemic og Pandemic Legacy liker sistnevnte best.
De aller fleste jeg kjenner som har spilt både Pandemic og Pandemic Legacy liker sistnevnte best.
Lett å lære
Legacy spill er ganske fine på opplæringssiden. De er lagt opp til å være superenkle i starten for så å introdusere nye regler etter hver runde, gjerne avhengig av hvor bra eller dårlig spillerne har gjort det. Etter hver runde åpner man luker i det vedlagte dossieret og etterhvert introduserer man nye spillmekaniske ting som endrer spillet ganske radikalt. Taper man fire runder på rad er det en helt egen eske som skal åpnes. Skjuler det seg hjelp eller ugang bak luken? Etterhvert vil regelheftet bli komplett og reglene sitter veldig godt etter noen runder. Ettersom det er så enkelt å sette seg inn i er det definitivt ikke høy opplæringskurve på det. Et lite tips om man er helt grønn på Pandemic generellt. Det er lov å spille første runden flere ganger for å bli kjent med Pandemic.
Gøy å spille
Pandemic Legacy Season 1 er på mange måter det morsomste spillet jeg har spilt i 2016. Det som er gøy med det er at vi som spilte ble skikkelig hekta og jeg tør påstå at det er det eneste spillet jeg noen gang har spilt 16 ganger på rad over flere spillkvelder. Om man liker co-op spill og i tillegg er som meg og er en hund etter historier i spillene man spiller er dette et veldig bra spill. Jeg har spilt mange som er bedre, blandt annet en standard versjon av Pandemic med tilleggspakke så det er etter min mening ikke verdens beste spill, men det er veldig høyt oppe. Definitivt inne på topp 50 listen, kanskje også topp 20.
Unik spillopplevelse
Jeg har i den senere tid blitt oppmerksom på at mange mener at spillet kan ha problemer med alfaspillere som tar styringen. Det har jeg faktisk aldri opplevd og syns nesten det er litt rart for disse spillene er laget for at det ikke skal skje. moralen må være at alfaspillerne slutter med dette og at de som ikke er det sier ifra om det.
En forutsetning for at dette spillet skal bli gøy er etter min mening å følge reglene når det står «riv så dette kortet i to». Følelsen jeg hadde første gangen jeg rev det i to var helt fryktelig, men etter 3-4 kort ble det bare en del av legacyfølelsen. Når man har spilt spillet ferdig er det mulig å spille siste runden så mange ganger man vil, men for å være ærlig er man ganske ferdig med Pandemic Legacy season 1 når man er ferdig med historien. Nå venter vi bare på Season 2!
Pandemic er ett av de mest populære co-op spill på markedet
. Mye av grunnen er nok at tematikken i spillet er lagt til noe som de fleste kan relatere seg til. Ingenting slår nyhetsverdien til en skikkelig epidemi. Mangelen på nisser, alver, roboter og andre standardelementer fra brettspillenes verden gjør også spillet svært kjent i kretser hvor spilling med familien er utbredt.
Mangelen på nisser, alver, roboter og andre standardelementer fra brettspillenes verden gjør også spillet svært kjent i kretser hvor spilling med familien er utbredt.
Komponentkvalitet
Z-man games lager spill med over gjennomsnittlig god kvalitet
. Det er noen skjøtekanter på plastbrikkene, men ikke nok til å sjenere. Kortene er av god pappkvalitet, men det er ikke «lærretfinish» på dem
. Kortene vil tåle mange runder med stokking før de blir slitt. De klassiske trekubene som brukes i svært mange spill er her byttet ut med gjennomsiktige plastkuber. Det gjør seg svært godt på brettet
. De er med på å løfte inntrykket ett lite hakk. Spillet leveres i dag med et plastikkinnlegg som har plass til delene fra flere, men ikke alle, tilleggspakkene.
De klassiske trekubene som brukes i svært mange spill er her byttet ut med gjennomsiktige plastkuber. Det gjør seg svært godt på brettet.
Historie/tema
I Pandemic spiller vi medlemmer av et team som skal bekjempe sykdommer. Egentlig epidemier for tro meg når jeg sier at du kommer til å bli skikkelig stresset. Man kan velge forskjellige roller som Medic, vitenskapskvinne, karantenespesialist og mange flere. Man får forskjellige egenskaper fra de forskjellige rollekortene. Det å finne den perfekte gruppen for akkurat din spille-gruppe er helt essensielt og veldig gøy.
I Pandemic spiller vi medlemmer av et team som skal bekjempe sykdommer
Kunst og grafisk design
På rollekort er kunsten av god kvalitet, mens på de andre kortene er det grafisk design som står i høysetet. Det er bra for hadde kortene vært rotete eller uoversiktlige ville spillet blitt ganske slitsomt. det blir mange små ting som skal huskes og vi trenger all hjelp vi skal få om vi skal rekke å redde verden. Brettet er stilig satt opp og er svært enkelt å finne frem på.
Lett å lære / Enkle regler.
Jeg har kun spilt den engelske versjonen av Pandemic og kan kun uttale meg om denne. Den nordiske utgaven av Pandemic heter Pandemia. Det er lenge siden jeg har sett denne utgaven av spillet. De engelske reglene i dette spillet er meget smart satt opp og er ganske lettfattelige. Kona og jeg brukte ikke mer enn ca 30 minutter på å forstå spillet. Vi brukte mange spillerunder på å mestre spillet, men det var ikke vanskelig å lære. det vi slet mest med de første par rundene var å huske alle tingene som skulle gjøres så spillet gikk videre. Hvis man blir lært opp i dette spillet tar det 10 minutter å forstå. Spillet er faktisk designet av Matt Leacock nettopp fordi alt for mange spill endte opp med at en alfaspiller dominerer hele spillkvelden. I Pandemic vil ikke dette være mulig.
Gøy å spille
Dette spillet byr på en unik opplevelse. Hvis man ikke har spilt co-op spill (spill man samarbeider i) før så er det perfekt som første gangs test. Spillet er ikke vanskelig å spille, men kan være vanskelig å vinne. Det som er litt stilig med denne type spill er at det ikke er så farlig om man vinner eller taper, det handler mer om selve reisen, eller opplevelsen spillet gir alle spillerne
patient. Is this patient able to resume the exercise of sildenafil side effects treatments for ED have to be considered in the context of.
. hvis man er så heldig at noen i spillegruppen er skuespillerspirer eller ivrige «laivere» så kan Pandemic by på noe av det aller gjeveste som fins.
Det som er litt stilig med denne type spill er at det ikke er så farlig om man vinner eller taper, det handler mer om selve reisen, eller opplevelsen spillet gir alle spillerne