Innlegg

BrettspillTV episode 1 – Flamme Rouge


[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=2iyrknf2QhU[/embedyt]

 

Flamme Rouge er et spill som, av en eller annen grunn, går litt under radaren her hjemme i Norge
. Jeg finner det ganske merkelig for det er sykkeltema, som er populært nok og det er veldig godt gjennomført. Det er til og med lagt inn dragsug! Dette spillet burde i det minste ha vært nominert til Spiel des Jahres, og er etter min mening langt bedre enn flere av de nominerte for i fjor

dysfunction should be strongly discouraged since it fails to viagra for sale disease • Refer for specialised.

. Jeg liker dette bedre enn kingdomino.

/av

Scythe – The Wind Gambit

Scythe – The Wind Gambit er den andre tilleggspakken til Scythe som er blant fjorårets absolutt største suksesser.

Menneskeheten har lenge vært bundet til å reise på land eller sjø, men ny teknologi har kommet frem fra de mektigste sinn i Øst-europa

making). An important issue prior to the institution of any viagra vs cialis possible the parther, the reasons.

. Luftskip, dampdrevne og gigantiske seiler fritt over himmelen mens deres nasjoner blir mektigere og mektigere. Omtrent slik starter bakgrunnshistorien i Scythe – The Wind Gambit, det er rett og slett vakkert.

Luftskipene Foto: Jon Songvoll

Scythe er ett av mine absolutte favorittspill, så det er kanskje ikke noen stor overraskelse at jeg likte denne tilleggspakka veldig godt.

Komponentkvalitet er helt slik som forventet fra Jamey Stegmaier og Stonemaier games. Kort er av samme toppkvalitet som selve spillet scythe og pappkortene, eller pappfliser (bli vant til det, det er på tide å slutte å kalle alt brikker) som jeg kaller det er av tipp topp kvalitet på både trykk og papp. Det ser heller ikke ut til å være noen skrivefeil i teksten.

 

 

Ettersom man kan transportere arbeidere på skipet noen ganger gir dette en meget kjærkommen mulighet til å komme seg over elven tidlig uten å bruke ressurser.

Kunsten er akkurat så vakker som den er i Scythe og Invaders from Afar og er stadig penslet av Jakub Rozalski. Jamey Stegmaier har fått hjelp av en kar som heter Kai Starck med denne pakken og det har kanskje vært en god ting. Det er to moduler denne gangen slik at man kan velge å bruke alt, eller bare deler av innholdet. Det er anbefalt å starte med en av gangen.

Airship module

Luftskipmodulen er den første og også den som faktisk bringer mest variasjon til bordet. Luftskipene er en ny type enheter man kan bruke på brettet, en enhet som er veldig annerledes far andre enheter man har til rådighet. Luftskipene kan ikke kontrollere territorier. De flytter seg under move-action og er ikke hindret av elver eller innsjøer. Hvert spill startes med at man velger to tilfeldig valgte evner som er like for alle spillerne.

Kunsten er akkurat så vakker som den er i Scythe og Invaders from Afar og er stadig penslet av Jakub Rozalski.

Lufskipene er gigantiske Foto Jon Songvoll

Luftskipene kan fritt seile inn i andre spilleres territorier, men de kan ikke ta kontroll eller stjele andres ressurser. Med mindre de transporterer med seg muligheten til å ta kontrollen over ledige territorier i form av en arbeider.

Hvert luftskip kan transportere tre ressurser eller to arbeidere, avhengig av kortene man har trukket. Ressurser på skipet er under din kontroll, arbeidere må droppes ned på et ledig territorium, de kan ikke ta kontrollen over andre spilleres territorier før det.

Rekkevidden på luftskipene bestemmes av den passive kortflisen, mens hva og hvor mye som kan transporteres står på den aggressive kortflisen. Ettersom man kan transportere arbeidere på skipet noen ganger gir dette en meget kjærkommen mulighet til å komme seg over elven tidlig uten å bruke ressurser.

Modulene i tilleggspakken utvider spillet masse, men uten å endre spillet. Det er veldig bra for Scythe er det mange som elsker

Resolution module

Den andre modulen er rett og slett forskjellige måter å avslutte spillet på. Det følger med 8 resolution fliser i esken. Resolution betyr vedtak på norsk, men jeg kaller dem avslutninsgsfliser. Jeg er klar over at folk er uenig i bruken av ordet flis, men faktum er at det er det suverent beste ordet for å definere disse komponentene. Det er ikke et kort eller brikke. Kort er tynne og brikker er mye mindre, inntil noen finner et bedre ord bruker jeg f.eks. avslutningsflis
. Noen av disse nye metodene kaster faktisk en skikkelig skiftenøkkel inn i maskineriet på spillere som har spilt spillet mye. Det er for eksempel en variant som avslutter spillet etter 20 runder. Noen av dem gjør det også mulig at flere kan få plassert 6 stjerner ved spillets slutt.

Akkurat som i Scythe og Invaders from Afar er reglene teknisk sett svært enkle å forstå, men det er ikke så lett å mestre strategiene. Man trenger ganske enkelt litt tid på å spille inn de forskjellige strategiene.

Strategimulighetene utvides voldsomt med luftskipmodulen. Noe som kommer til å bli kjærkomment for mange. Modulene i tilleggspakken utvider spillet masse, men uten å endre spillet. Det er veldig bra for Scythe er det mange som elsker. Kvaliteten er helt i ypperste klasse og det er svært fristene å male de gigantiske luftskipene. Jamey Stegmaier har de siste par årene befestet sin plass på toppen blant spillutviklere og designere. Han har seilt opp blant topp 5 for min del. Stonemaier Games er i dag et spillstudio som er kjennetegnet av kvalitet, perfeksjonisme, enkelhet og sist, men ikke minst er tingene de gir ut vakre! Scythe er best med The Wind Gambit tilleggspakken.

/av

Scythe – Invaders from afar – Like bra!

Scythe har allerede etablert seg som et av fjorårets store spill som faktisk bare øker i omfang etterhvert som tiden går. Spillet har fått flere reprint for å møte etterspørselen og er fortsatt en av storselgerne ute på markedet Scythe Invaders From Afar

 

Med Invaders from afar får vi ikke så mye mer enn to nasjoner til slik at man nå kan spille med inntil syv spillere. Fargene grønn og fiolett er dermed også representert med spillerfarger. Hvilket er bra fordi jeg pleier å spille med grønn
. Det kan også anses som at de to nye nasjonene er farger som bør spilles av avanserte spillere som har spilt spillet et par ganger før
. De har nemlig noen enkle ekstra regler.

Tydelig inspirert av middelalderens Japan og skotsk historie!

Togawa Shugunate – Lilla farge, tydelig inspirert av middelalderens Japan. Har i tillegg til de vanlige brikkene og figurene også fire pappbrikker som gir spilleren mulighet til å legge feller som kan telle som kontrollerte områder om de ikke blir desarmert. For at en annen spiller skal desarmere kan man enkelt flytte en enhet inn i området den ligger. Ulempen er at det gir minus på en viktig ressurs som for eksempel popularitet eller power. Bakgrunnshistorien som fortelles er at de ønsker å kontrollere så mye av Øst-europa som mulig. Dersom  man liker å kontrollere mange områder i sine spill er dette en meget bra nasjon å spille
.

Scythe Invaders from afar

Togawa Shogunate og Clan Albion Foto: Jon Songvoll

Clan Albion – grønn farge som er tydelig inspirert av skotsk historie. De har også fire ekstra pappbrikker som teller som 4 ekstra områder ved spillets slutt
. Brikkene kan legges ut på slutten av en ”move” handling. I tillegg til dette har de også mulighet til å gå over elver fra et tunellområde, også din egen gruve. I angrepskamp mister din motstander 2 power på ”power track”. Dersom du forsvarer deg under kamp får du 2 power på ”power track”. Når du beveger deg kan du flytte deg til et hvilket som helst felt med en arbeider eller flaggbrikke på.

Scythe Invaders From Afar

Figurer, brikker og powerdials fra Invaders from Afar

Det er to sterke nasjoner vi får i Invaders from afar, men de er ikke ubalansert med resten av nasjonene. Det vil si det følger med en brikke til å bruke på ”faction board” til crimea og polania dersom man spiller med 6 eller 7 nasjoner på en gang.

 

Det at det tilfører mer avansert spillestil og opp til syv spillere gjør sitt for at den er verdt invisteringen

 

Dersom man spiller med 6 eller 7 spillere så vær veldig klar over at det blir ekstremt trangt ettersom det ikke følger med et nytt brett eller lignende. Dette gjør sitt for at spillet blir langt mer brutalt enn det man er vant til. Det er ikke sjeldent at man har veldig mange stjerner på fightplassene på ”triumph track”. Dette gjør sitt for å skape mer variasjon og flere muligheter om man har spilt mye.

Scythe Invaders From Afar

Karakter og Mech Clan Albion Foto: Jon Songvoll

Scythe Invaders From Afar

Karakter og mech fra Togawa Shogunate Foto: Jon Songvoll

 

Det er alt i alt ikke så mye nytt innhold i Invaders from afar, men det er en meget bra ”ekstra spiller” pakke man får. Det at det tilfører mer avansert spillestil og opp til syv spillere gjør sitt for at den er verdt invisteringen om man har store spillegrupper. Scythe funker like bra uansett spiller antall og det eneste som øker her er tiden før man fullfører

easy-to-administer therapies, a huge population of cialis first line treatment for the majority of patients because.

. Ettersom spillet er så bra på nedetid merker man det knapt. Alt i alt er det meget godt gjennomført for kronene det koster.

 

Rett i samlingen!

/av

Pandemic Legacy Season 2 – Første titten

Endelig er det her, Pandemic Legacy Season 2, spillet som følger opp suksessen til Pandemic Legacy Season 1 som har gått som en farsott gjennom hele brettspillmiljøet
. Det å introdusere legacy spill hvor man river, krøller, tusjer og kaster komponentene burde vært fiasko, men har vist seg å bli en kanonsuksess i miljøet. Hvordan kan det ha seg at folk som vanligvis sleever sine kort for 19 kroner per pakke, plutselig syns det er ok å betale mellom 700 og 1000 kroner for å rive i stykker spillet man har kjøpt inn?

Bilde fra zmangames.com

Forklaringen er enkel, de som liker dette er opptatt av å få servert en historie når de spiller. Og de tar ikke til takke med standardiserte trivialiteter, disse brett-spillerne må ha unike ting, fantastiske ting, geniale ting!

 

Matt Leacock og Rob Daviau har igjen skutt gullfuglen og har tydeligvis tatt et kurs hvor de har blitt fortalt at repetisjoner er kjedelig, for denne gangen er spillet radikalt endret, noe dere kan se i traileren nederst

Erectile Dysfunction is currently the preferred term instead How long does cialis last? L-arginine and yohimbine..

.

 

Matt Leacock er skaperen av Pandemic som er en av de største suksessene på markedet. I Pandemic Legacy Season 2 har han, sammen med Rob Daviau, forstått at det ikke nytter å servere samme spillet som sist gang. Resultatet er et spill som er snudd fullstendig på hodet. Grunnelementene fra Pandemic er der, Player deck, infection deck og outbreaks. Men de har fjernet de vanlige fire virusene og isteden gitt oss supplies. Resultatet er et spill som føles ganske anderledes enn vanlig Pandemic samtidig som man helt klart kjenner seg godt igjen.

 

Rob Daviau er hjernen bak Legacy konseptet og laget Risk Legacy som er det første legacy spillet som kom ut. Hans forkjærlighet for historier og ikke minst mysterier kommer tydelig frem allerede på første side i instruksjonsboken. Historien som veves fremstår som langt mer utbrodert og gjennomtenkt enn det det var i Season 1. Noe som virkelig tenner min interesse for spillet. Faktisk minner det denne gangen mye mer om et coop deduction spill enn et gjennomsnittelig coop-spill.

 

De tre andre spillerne som jeg spilte sammen var sammensatt av en kar som aldri hadde spilt Pandemic i noen form, en kar som ikke er så begeistret for Pandemic konseptet og en kar som nesten bare liker Fantasy Flight Games spill som Descent og Twilight Imperium 3 eller store tunge spill i ameritrash sjangeren som Zombicide. Det var med andre ord duket for lunken mottagelse.

 

Forutstningene var ikke akkurat de beste for å si det slik. Jeg elsker denne typen spill så jeg visste at jeg kom til å like det, men jeg var veldig spent på reaksjonene til gruppa jeg spiller med. Til min begeistring så likte de spillet alle sammen. Legacy konseptet holder dem spent, historien holder dem på tå og hev og Pandemic konseptet gjør det til en morsom spillopplevelse. Og dette til tross for at vi tapte to ganger på rad.

 

Kunstinntrykket er utført av Atha Kanaani, Chris Quilliams og jeg må si at dette er et langt bedre stykke arbeid enn i den første
. Det var også bra, men langt mer typisk for Pandemic enn det Season 2 er. Det er skikkelig gøy å se på kort og klistremerker fordi streken er kul. På mange måter er det med på å underbygge historiene som fortelles
.

Bilde fra zmangames.com Legg merke til at det er skrapefelter nederst på karakterkortet.

Førsteinntrykket vi sitter igjen med er at med er at dette er et solid spill som er langt bedre enn skuffelsen Seafall og en perfekt oppfølger til det første spillet i serien.

 

Jeg kan egentlig ikke skrive om så mye mer uten å ødelegge opplevelsen for dere, men det kan nevnes at komponentene er av god kvalitet, det er få skrivefeil i tekstene og på kort. Dette er uten tvil en klokkesolid produksjon fra Z-man games og Asmodee.

 

Har dere lyst til å teste spillet kan det kjøpes på brettspillshop.

 

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=I1V-L5ROujo[/embedyt]

/av

5 Second Rule – Jeg tester spill jeg vanligvis ikke spiller.

5 Second Rule er et spill som passer godt inn i selskapsspillsjangeren, en sjanger jeg virkelig ikke er fortrolig med. Men man må jo utvide sin horisont. Og jeg må si jeg egentlig ble ganske overrasket over hvor gøy det var.

 

Komponentkvalitet

Det er ingenting å sette fingeren på i 5 Second Rule. Kortene er greie og tidtakeren er av god kvalitet som tåler håndtering. Spillebrettet er godt laget og tåler også litt håndtering av de misnte uten at man sitter med to deler i hendene sine. Det er litt kult at de har kostet på seg trykk på begge sider av brettet selv om det bare er et bilde av logoen 5 Second Rule på baksiden
. Vel når det er sagt så er det en ting som er litt kipt, de har brukt standard spillebrikker til 10 øre stykket, men nå spikker vi flis her.

Spillet figurerer på talkshowet til Ellen på tv

 

Typisk spørsmål i 5 Second Rule Foto: Jon Songvoll

Historie og tema

Spill som dette har ikke slikt, de har spillmekanikk av enkleste sort og her handler det rett og slett om å svare før det har gått 5 sekunder. Jeg klarte det ikke en gang

with other conditions that predispose them to priapism.ED does not refer to penile curvatures, spontaneous or generic viagra online.

. Ungene mine var mye flinkere og det skyldes nok at hjernen min er litt treigere til å resonere seg frem til svaret på kortet. Ofte begynte jeg å svare når tiden allerede hadde gått ut. Til de som ler i skjegget av meg nå kan jeg bare si: PRØV DET SJÆL!

Det er veldig behagelig med spill som tar noen få minutter å lære. 

Kunst og grafisk design

Det er ikke kunst i dette spillet og jeg har en mistanke om at det bare hadde vært i veien. den grafiske designen er enkel og funksjonell. her handler det om å få lest spørsmålet og svare innen 5 sekunder. Det hele blir svært så hektisk.

complete set up

Jupiter ville være med på photoshoot. Foto: Jon Songvoll

Lett å lære

Jeg brukte litt over to minutter på å lese reglene og ca 5 minutter på forklaringen til ungene før vi var i gang. Dette er ikke hokus pokus for å si det slik. Bruksanvisningen passer på to A4 sider i hefteformat. Stor tekst og relativt godt språk gjør dette til en enkel affære å få lært inn. Dette er nok grunnen til at spillet figurerer på talkshowet til Ellen på tv. Det er veldig behagelig med spill som tar noen få minutter å lære.

Stor tekst og relativt godt språk gjør dette til en enkel affære å få lært inn

 

Gøy å spille

5 Second Rule og spill som dette har all sin styrke i dette. Det er fantastisk morsomt å spille. Latteren sitter skikkelig løst og man må tåle å bli til latter når man ikke klarer å svare på spørsmålet «nevn 3 skolefag». Ungene gliser og hyler «matte, engelsk, norsk» og ler ondskapsfullt i lang tid. Vi måtte ta pause fordi vi fikk latterkrampe. Skulle tro at også dette er en tungtveiende grunn til at Ellen benytter det. Det er viktig å understreke at det nok passer best i en familiesetting, men det er nok også meget bra på vorschpiel.

/av

Star Wars: Imperial Assault

Star Wars: Imperial Assault er et gigantisk spill med en fantasillion tilleggspakker og en haug med figurpakker. Perfekt for kompletteringsnisser slik som meg. Fantasy Flight Games vet hvordan de får folk til å si ”hold kjeft og ta penga mine.”

 

 

Star Wars: Imperial Assault kom ut i 2014 og har siden da kommet med 4 tilleggspakker, 33 figurpakker og fire kartmatter.  Her er det med andre ord mye å legge tusenlappene på. og det kommer enda mer fortløpende.

Det er viktig å understreke at det ikke er nødvendig å kjøpe mer enn grunnspillet, selv om det er fryktelig mye morsomt som kan anskaffes.

 

Komponentkvalitet

Fantasy Flight Games skusler aldri med kvaliteten. De gir ut bransjens aller beste kvalitet når det kommer til kort og andre komponenter. De har de senere årene fått konkurranse fra flere andre produsenter, men det er aldri noe tull på denne fronten. Imperial Assault er intet unntak. Figurene er perfekt støpt, ingen skjøtekanter eller andre defekter å spore. Kortene er som alltid i beste kvalitet med lerret-finish så de ikke river lett. I dette spillet er brettet modulært, eller man legger det sammen, nesten som et puslespill. Disse pappflisene er tykke og bøyer ikke lett. Kort og godt er det full score på dette.

Fantasy Flight Games skusler aldri med kvaliteten. De gir ut bransjens aller beste kvalitet når det kommer til kort og andre komponenter.

 

Historie/tema

Skjebnen til galaksen ligger på vektskålen. Den galaktiske krigen raser videre. Etter ødeleggelsen av døds-stjernen er makten til imperiet truet. legioner av stormtropper overstrømmer galaksen i et forsøk på å gjeninnta deres dominans mens elite opprørs-helter kriger mot dem ved alle vendinger. Mot umulige odds engasjerer de imperiets styrker i kampen for galaktisk frihet. (Fritt oversatt fra baksiden av esken).

Dette spillet er et Star Wars spill som har historien plassert elegant innimellom de tre originale filmene. Dart Vader er med i all sin pomp og prakt og historiene som fortelles gir meg nøyaktig samme følelse som klassisk Star Wars. Spillet spilles som en kampanje hvor man spiller et antall oppdrag på forskjellige brett. Det er best å spille med fem spillere. En til imperiet og 4 til opprørshelter. Det er med andre ord snakk om en variant av en ”overlord” (som regel en spiller som spiller den onde siden alene mot resten). For spillere som kommer fra Descent eller Descent 2.0 vil de umiddelbart kjenne igjen grunnkonseptet selv om det er noen andre mekanikker i spill i Imperial Assault. Designerne har gått hardt ut her og i motsetning til dataspill er faktisk film-franchiser ofte svært gode spill i vår elegante brettspill-verden. Imperial Assault er helt i toppen på listen over tematiske spill. historien som blir fortalt er rett og slett en perle!

Dart Vader er med i all sin pomp og prakt og historiene som fortelles gir meg nøyaktig samme følelse som klassisk Star Wars

 

Kunst og grafisk design

Som vanlig er det elegant og vakkert utformet på  begge områder og er elegant utformet av flere kunstnere og grafiske designere for mange til å nevne her, men det må nevnes at jeg er skikkelig stolt over å nevne at Henning Ludvigsen fra Holmestrand i Norge er en av dem.

Han har vært med på å lage DET peneste Star Wars spillet noen sinne. Lille Norge begynner så smått å hevde seg i brettspillverdenen også. Jeg er usikker på hva han faktisk har bidratt med, men det spiller liten rolle. Dere kan se hans mange design og lignende på siden hans.

Star Wars:Imperial Assault er det desidert peneste Star Wars spillet som er laget noensinne!

 

Lett å lære

I løpet av de siste årene har Fantasy Flight Games gjort mange endringer på hvordan de legger opp instruksjonsbøkene. De har blant annet delt dem opp i et hefte som skal lære deg spillet ganske fort og ett hefte som fungerer mer som et komplett oppslagsverk. På overflaten virker spillet ganske enkelt lagt opp. Men hvis jeg hadde fått en tier for hver gang jeg måtte slå opp forskjellige regler i oppslagsheftet, eller ”rules reference” som det heter kunne jeg finansiert 5-6 figurpakker, lett. En regel er spesielt utsatt. ”Line of sight” eller siktelinje på norsk er gjenstand for stadige diskusjoner og argumentasjoner. Heldigvis ødelegger ikke dette for spillet på noen som helst måte, men jeg vil neppe anbefale dette spillet til en som ikke har spilt så mye

million men aged 40 and above (5) . sildenafil citrate emphasized..

. Men ikke la deg skremme spillet er fantastisk på alle mulige måter unntatt dette. Et tips til spillereglene fra FFG er å ikke tolke dem. Står det ikke går det ikke. Denne fella går jeg i stadig, men det er egentlig enkelt å fatte, man må bare slutte å argumentere for at det BURDE gått.

Historien som blir fortalt er rett og slett en perle!

[embedyt] http://www.youtube.com/watch?v=lFUkS6UvK3o[/embedyt]

Introduksjonsvideo fra Youtube av Fanatsyflightgames.com

 

Gøy å spille

Jaaaa!! Det er det beste såkalte ”dungeon Crawl” spillet jeg har spilt så langt. Det overgår begge sine forgjengere ganske så mye ( Descent og Descent 2.0) og det faktum at det er Star Wars og ikke fantasy som er tema øker godfølelsen på alle måter. Det er også kjempe viktig å understreke at man faktisk får to spill i en her. Man kan spille spillet i kampanjemodus med fire andre spillere eller mot en spiller i såkalt ”skirmish” modus. Det er også kjempegøy og totalt forskjellig fra kampanjemodusen
. Spillet blir da et fantastisk bra 2-spiller spill som de fleste kan spille et raskt spill med. Skirmish modus avholdes det mesterskap i. Star Wars: Imperial Assault kan anbefales alle som liker strategi og utfordrende brettspill samt enhver Star Wars fan. Utviklerne har vært svært tro mot kildematerialet og har prestert å gi ut et ufattelig godt spill. Det eneste som trekker ned er egentlig reglene og for å være ærlig spiller det liten rolle om man vurderer et brettspill som dette!

Det faktum at det er Star Wars og ikke fantasy som er tema øker godfølelsen på alle måter

Kjøp spillet her

/av