Scythe er satt i en setting som er post første verdenskrig i 1920 tallets Europa. Den kapitalistiske bystaten kjent som ”the factory”, som økte urolighetene med å tilføre såkalte mechs til krigen, har stengt sine dører. Noe som tiltrekker oppmerksomhet fra de omkringliggende nasjonene. Hvem vil få berømmelse og formue ved å etablere sitt rike som det ledende i Europa.
Legendary Box fra The Broken Token Foto: Jon Songvoll
Slik settes tematikken og historien i Scythe, det er nesten nok til at jeg blir litt hekta. Originaliteten og gjennomføringen på dette området gjør spillet til et ganske uvanlig spill i dagens marked. Det bugner ikke av spill som er satt i 1920 tallets Europa. Dette gir muligheter for et spill som er ganske annerledes.
Spillet er ufattelig vakkert representert på kunstsiden av Jacub Rozalski
1-5 spillere kan spille spillet på 115 minutter står det på boksen. Det kommer veldig an på antallet spillere. Med 4 spillere så går du ganske for mot 180 minutters merket. Hvert fall om en eller fler er litt utsatt for analyse paralyse. Det gjør ingenting, dette spillet er svært morsomt og det er nesten ingen nede tid (at man må vente på sin tur). Det er fordi man faktisk må følge med om man får ressurser fra spilleren til høyre og venstre for deg når de tar en action.
Mech figurene Foto: Jon Songvoll
Målet med spillet er svært enkelt, man skal være den spilleren med mest penger. Ifølge bruksanvisningen er en typisk formue rundt $75. For å få mest penger må man plassere arbeidere, mechs og ressurser på kartet samtidig som man fullfører objektene på ”Triumph Track” eller triumfrekken. Det som er litt kult her er at når man har plassert en stjerne så kan man ikke plassere flere på samme felt, noe som gjør at hvert spill vil være annerledes enn andre.
Kunsten Jacub Rozalski har laget her er helt i gallerikvalitet
Spillet er ufattelig vakkert representert på kunstsiden av Jacub Rozalski. Selv er jeg uten et eneste kunstnerisk ben når det kommer til tegning og maling, men jeg vet hva jeg syns er bra og kunsten Jacub Rozalski har laget her er helt i gallerikvalitet. Faktisk tror jeg jeg hadde reist langt for å se en utstilling av denne kunstneren. Han er også ansvarlig for å skape en fiktiv verden han selv kaller 1920+. Scythe er satt i denne verdenen og det er fantastisk kult. Jeg håper det kommer flere spill med denne tematikken
.
Kunsten er helt fantastisk Foto: Jon Songvoll
Stonemaier Games lager spill med eksepsjonell kvalitet, det er ingenting å sette fingeren på, hverken på trykk-kvalitet på brikker og kort eller på kvaliteten på støpen på plastfigurene. Plastfigurene er godt detaljert og hyler etter å bli malt. Noe jeg forøvrig ikke har hatt tid til enda. Men jeg har ”blinget” spillet ut maksimalt med metallmynter, legendary box, The broken token innlegg og promokort. Ja jeg har til og med betalt latterlige summer penger for kunstboken. Sistnevnte kan anbefales da denne faktisk også har historien til hver nasjon slik at man får mer kjøtt på beinet på tematikk og historie siden.
I Scythe er spiller-brettene ganske geniale
På mange måter får man to spill i ett med Scythe. Man får det vanlige spillet med de vanlige reglene også får man Automa regler
treatment options for ED. Only those pharmacological sildenafil citrate patient’s cultural, religious and economic background..
. Automa er å anse som en spiller som blir representert av en kortstokk. Det er fantastisk mye morsommere enn kabal bare for å ha understreket det. Man kan også kjøpe flere automa kortstokker slik at man kan spille helt opp mot 6 fiktive spillere. Jeg har testet å spille med 4 kortstokker og det gir akkurat samme feeling som å spille det mot andre spillere. Minus det sosiale samværet da, og det er kanskje det aller viktigste med brettspill, så det er nok ikke noe jeg kommer til å gjøre ofte.
eksempel på et spiller oppsett Foto: Jon Songvoll
Første gangen jeg spilte Scythe slet jeg litt med å forstå at det ikke er et krigsspill. Det ser ut som et, det smaker som et og det oppfører seg som et, men det er egentlig et svært elegant eurospill med mange, mange mekanikker. De viktigste er ”worker placement”, ”area control” og ”grid movement”. Det finnes mange andre mekanikker i spillet, som man oppdager kanskje er like viktige etterhvert som man spiller.
Foto: Jon Songvoll
I Scythe er spiller-brettene ganske geniale, de er laget med fordypninger slik at ikke kuber og andre brikker sklir vekk. Da slipper man å kjøpe akrylplaster med hull som man legger oppå. Det er også asymmetriske spillerkrefter i Scythe og man har spiller brett og brett for nasjonen sin for seg slik at det kan oppstå svært mange kombinasjoner av dette. Det er etterhvert fantastisk mye som skjer på både brett og oppi hodet til spillerne så vær litt obs på at det kan bli litt tenking, det er derfor viktig å prøve å starte sin tur så fort spilleren før deg er ferdig med alt han skal gjøre. Vi har for eksempel lagt oss til vanen at encounter-kortene blir gjort til slutt og at neste spiller da bare begynner sin tur. Det gir bedre flyt og nesten ingen nedetid.
Det er etterhvert fantastisk mye som skjer på både brett og oppi hodet til spillerne
Diverse brikker Foto: Jon Songvoll
Scythe fra Stonemaier Games er i mine øyne ett av de aller beste spillene som kom ut i 2016. Det ligger svært høyt på BGG og har faktisk blitt kåret til årets spill av brukerne til The Dice Tower. Det kan nevnes at dette spillet er ganske lett å lære, men det er ganske vanskelig å mestre. Men det betyr ingenting fordi Scythe er gøy å spille, selv om man taper. Kunsten er i en særklasse og dersom man begynner å se på encounter-kortene vil man legge merke til at teksten er tilpasset kunsten slik at det fortelles korte historier som gjør at man fort kan finne på å humre litt i skjegget. Mekanikkene er enkle og ufattelig elegante etterhvert som man knekker koden på flyten i spillet.
Rett i samlinga med dette spillet!
Scythe
949,-
FOR:
- Fantastisk Kunst
- Lett å lære
- Gøy å spille
- Lang levetid
MOT:
- For pent
- Kan være vanskelig å mestre
- Figurene bør males
