Cyclades er et strategispill hvor man må kjøpe gudenes gunst fremfor å få den. For å klare å vinne dette spillet må man ha alle guders gunst ellers er løpet kjørt!
Bruno Cathala (Five Tribes, Shadows over Camelot og 7 Wonders Duel) og Ludovic Maublanc (Mr. Jack, Dice Town og Terror in Meeple City) har samarbeidet om å designe denne lille perlen av et spill som gis ut av Matagot, en relativt kjent utgiver fra Frankrike. Spillet er omtrent midt på treet når det kommer til vanskelighetsgrad.
Komponentkvalitet
Matagot (Kemet, Takenoko og Colt Express med mer) er blant de europeiske som har over gjenomsnittlig kvalitet på brikker, brett og kort. Men de er ikke på øverste hylle. Brettet, som består av to deler, på Cyclades har tydelige kuttekanter og fremstår som noe dårligere enn standarden vi har blitt vant til fra Fantasy Flight Games, Days of Wonder, Plaid Hat Games og Queen Games for å nevne noen. Pappen på brettet er tykk og fin og den bøyer seg ikke mens man spiller, men jeg ønsker meg bedre finish på kantene
. Kortene er av normal pappkvalitet som antagelig bør beskyttes før bruk ettersom det er sorte kanter. Plastbitene er tydelig støpt og de har faktisk forskjellig støp på soldatbrikker og båtbrikker for at spillet skal ha litt variasjon. Monstrene er spesielt kule.
Historie og tema
Det er her spillet briljerer, designerne har lykkes med det greske mytologi temaet. De klarer å rive spillerne inn i historien med temaet og det blir morsommere etterhvert som spillet sitter. Den greske mytologien er definierende for spillet samtidig som man får litt følelse av ”God of War” fra kunsten på kortene og brukermanual.
[embedyt] http://www.youtube.com/watch?v=XWCksKtZ6rs[/embedyt]
Kunst og grafisk design.
Også her har spillet kommet langt. Både brett og kort er vakkert illustrert av Miguel Coimbra (7 Wonders). Kortene er spesielt vakre og er med på å trekke spillerne inn i omgivelsene. Den grafiske designen er også smidig gjennomført, noe den må være for at spillet skal fungere.
Lett å lære
Dette spillet slet jeg mer med enn jeg pleier. Noe som overrasker meg i ettertid for det er ikke så komplisert
as papaverine, phentolamine or more recently alprostadil• LVD/CHF (I, II) cheap viagra.
. Dette bunner nok ut i at den engelske manualen er litt ordfattig på enkelte regler som gjør at man må sjekke og trippelsjekke om man gjør det riktig. Det kan være lurt å se en video på nettet for å få klarhet i noen nyanser. Spillet er ikke vanskelig, men har mange muligheter og kan nok virke litt komplisert i starten, men tro meg det er verdt det.
Gøy å spille
Cyclades er definitivt morsomt å spille og det klør litt den samme kløen som Risk gjorde i gamle dager. Man plasserer sine krigere, okkuperer øyer og trekker kort, men på en mye større skala og langt mer nyansert enn i risk. Dette spillet kan man vinne uten så mye som en eneste kamp og det er forfriskende på et spill som ser ut som et krigsspill. Dette handler mye mer om å treffe riktig i budrundene på hvilken gud man får gunst fra og plassere ut menn og skip på riktige steder. Noe av det som virkelig snur spillet er de forskjellige kortene man trekker. Dersom man har gått lei av Risk, men vil ha noe som ligner (litt) er Cyclades verdt en titt.
-
Komponentkvalitet - 6/10
6/10
-
kunst og grafisk design - 9/10
9/10
-
Tema og historie - 9/10
9/10
-
Lett å lære / Enkle regler - 5/10
5/10
-
Gøy å spille - 7/10
7/10
Sammendrag
Spillet er fra 2009 og har nok blitt litt glemt, men det er et veldig elegant og flott spill som er mye mer under overflaten enn et krigsspill ala Risk. På mange plan ligner det kanskje mer på en plasseringsspill enn et strategispill med krigere på brettet. Spillets svakheter er for mindre bagateller å regne når man ser på den totale spillbarheten. Jeg er helt sikker på at spillet ville slått an blant vanlige norske spillere om noen oversatte dette til norsk og fikk det ut i bokhandlere i Norge.
