Jeg har vært så heldig at jeg har fått testet Europa Universalis: The Price of Power sammen med designeren Eivind Vetlesen.
Eivind Vetlesen er en svært høy og like blid mann som elsker brettspill, historie og snedig design. Da jeg møtte ham på hans kontor i Oslo ble jeg ganske imponert over hvor enkelt han forklarer ting rundt spillet sitt, kanskje ikke så rart siden han har jobbet fulltid med det i lengre tid. Like imponert er jeg over hvordan han takler det når noen sier de kanskje syns noe burde endres fordi det ikke ga dem noe der og da
. Eivind Vetlesen fremstår som en svært hyggelig brettspill-designer, kanskje ikke så rart han er en av veldig få, kanskje den eneste, som jobber fulltid som brettspill-designer.
Europa Universalis: The Price of Power har blitt designet med kjærlighet og kløkt.
Dette er kanskje også grunnen til at han i skrivende stund har drevet den mest suksessrike norske kickstarteren for et brettspill noensinne. Han har faktisk kun to armbåndsur og neste kapittel av Drømmefall over seg. Det er veldig godt gjort fra en grafisk designer fra Oslo . Dessuten er det vel kanskje ikke over siden «late pledges» ofte dukker opp sånn litt etter litt.
Man kan også bestille det nå på Grimfield.no og andre steder etterhvert. Som en liten notis så er det nok mange som mener at Haakon Hoel Gaarder fortjener denne plassen, men Villagers er gitt ut av en engelsk utgiver og kommer ikke opp i listen over norske prosjekter på kickstarter. Villagers, et genialt lite, stort kortspill, er også en bragd med mer enn 5 millioner innsamlede kroner
. Det er gøy å være norsk på kickstarter…Tror jeg.
Så til spillet. Kan denne gigantiske haugen av papp, plast og tre være noe bra? Vi spoler tilbake til mitt møte med Eivind i Oslo. Eivind hadde invitert meg og to av hans venner til en test av Europa Universalis: The Price of Power. Jeg var førstemann som kom og fikk en kjapp innføring fra Eivind i spillet rett før sistemann ankom. Sistemann hadde ikke spilt det før, akkurat som meg.
Europa Universalis: The Price of Power er et stort spill, digert faktisk. Prototypen til Eivind får ikke plass i en vanlig spilleske og den mangler for eksempel plastkomponenter som er med i kickstarteren. Mitt førsteinntrykk av prototypen var at denne versjonen kunne vært gitt ut akkurat som den var minus at brettet var på en papirrull. Alt annet var av flott kvalitet fra thegamecrafter.com Trekomponentene var muligens ikke helt ferdig siden Eivind fortalte meg at ferdig produkt har trebiter med påtrykk av skjold og andre ikoner siden han ikke er så glad i klistremerker. Artwork på cover og kart er av en helt fantastisk kvalitet som virkelig passer til både tidsepoken og typen spill. Jeg elsker god artwork i spill og mener med hånden på hjertet at dette er omtrent en tredjedel av opplevelsen og her innfrir virkelig Europa Universalis: The price of Power på alle hold. Kortene står ikke tilbake for boksen heller. kortene er også stedet hvor fans av originalspillet vil få innfridd mange av sine «fanboi følelser»
. Kort som War of the roses og Falling Comet får fans til å nikke anerkjennende.
Europa Universalis: The Price of Power er et 4X spill som står for eXplore, eXerminate, Exploit og eXpand. For de som ikke helt vet hva det er så kan man kort fortalt si at man kan eliminere sine fiender, utvide sine områder, utnytte sine ressurser/områder, og utforske kartet. Ikke helt ulikt et godt gammelt RTS startegispill på pc for noen år siden. Med andre ord får man veldig mange valgmuligheter når man legger til alle andre ting spillet byr på. Analyse paralyse er en reell fare her. Men det betyr lite for det er så gøy å spille at det bare er bra at noen bruker litt ekstra tid så man får tid til å tenkte ut neste trekk før det er din tur igjen.
Om alle lager spill så flotte som Europa Universalis: The Price of Power så er jeg for det!
Sivilisasjonen eller civilization er i førersetet i Europa Universalis: The Price of Power. Man klarer nok ikke å vinne dette spillet uten å passe på sine vasaller, soldater og generelle befolkning samtidig som man går for en strategi som man faktisk kan klare å vinne med. Om man går for elimineringen av en fiende med en gang vil nok pisk på pung komme fort i form av at en annen spiller ser sitt snitt til å utnytte det du har glemt å gjøre. Noen ganger må man kanskje til og med sørge for at religionen blir værende katolsk og ikke blir påvirket av kristne eller persere. Alternativt omvendt om man spiller den andre siden.
Etterhvert som spillet gikk videre begynte jeg å forstå at de historiske elementene faktisk passer til tidsepokene man er i. Jeg spurte Eivind om han var interessert i historie og fikk kjapt vite at hans to store interesser og utdannelse er som Grafisk designer og historiker. Så man får rett og slett en brettspill designer om man kombinererer en historiker med en grafisk designer. Tipper folket på historisk fakultet begynner å legge seg i trening allerede nå. Om alle lager spill så flotte som Europa Universalis: The Price of Power så er jeg for det!
Jeg likte dette spillet så godt at jeg med hånden på hjertet kan si at det hører til blandt de 5 store civ-spillene som er utgitt. Through the Ages og Twilight Imperium er de to som er på topp på Civ-spill på BGG og jeg må si at jeg synes dette spillet er minst like bra som begge to. Jeg elsker Twilight imperium fordi det trekker deg inn i sin setting med sine mange politiske renkespill og gigantiske tilstedeværelse på bordet. Her er Europa Universalis: The Price of Power minst like bra med sine mange politiske elementer. I tillegg så er det langt mindre rotete og mer elegant enn TI4 så jeg plasserer det rett over dette og for å være ærlig tror jeg kanskje det kan bli langt mer spilt enn TI4 av nettopp denne grunnen. Jeg synes også at det er mye mye bedre enn Through The Ages, men så er jeg blant de raringene som ikke liker dette spillet fordi det ikke trekker deg inn i settingen på samme måte som Twilight Imperium 4 eller nettopp vårt norske Europa Universalis: The Price of Power. Jeg er klar over at mange kommer til å mene mye om mine påstander om Through The Ages, men faktum er at det er 100% et kortspill og det gjør at jeg ikke klarer å nyte det på samme måte som andre Civ-spill. appen derimot er genial! For meg er det nå Europa Universalis: The Price of Power som hører hjemme på førsteplass over civ-spill på BGG. Vær gjerne uenig med meg, men stem på dette spillet likevel.
Jeg likte dette spillet så godt at jeg med hånden på hjertet kan si at det hører til blandt de 5 store civ-spillene som er utgitt.
Kicstarter har blitt butikk, uansett hva de selv sier og hva folk kjøper, så er det det de har blitt. For å få til en god kampanje der nå så må man presentere et ferdig produkt, dette gjør at mange spill som kanskje fortjener mer fort havner litt bakpå
or maintaining an erection. Aetiologic factors for erectile How long does cialis take to work? Phentolamine is an alpha adrenergic blocking agent with.
Jeg merker meg at CMON gir ut ca 40- 51 oppdateringer løpet av sine kampanjer, mens de fleste andre syns 10 er mange. kanskje det er en viktig ting mange overser?
Europa Universalis: The Price of Power holder seg tro til Europa Universalis som mange kjenner fra PC.
Uansett så kan jeg si til dere som har gitt penger til prosjektet at dere kommer til å kose dere når det kommer. Europa Universalis: The Price of Power har blitt designet med kjærlighet og kløkt. Det holder seg også tro til Europa Universalis som mange kjenner fra PC. Til dere som ikke har pledget så følg med på KS for latepledge eller bare bestill det på grimfield.no eller andre steder som tar det inn. Spillet er Billig med tanke på hvor veldesignet det er.
Who is Ignacy Trzewiczek?
I am CEO of Portal Games, games company located in Poland . I am also a game designer, I designed games like Robinson Crusoe or Imperial Settlers.
How long have you designed boardgames
My first published game would be Neuroshima RPG in 2002. Before that I was writer, I was writing RPG adventures and articles about running games since 1997. That would be more that 20 years…
Robinson Crusoe adventures on the cursed island is one of my very favorite COOP games. Why did you use that particular thematic?
Thank you. I always loved the book, it is my favorite book from my childhood. A chance to design a board game adaptation of this novel was a great adventure and a great challenge for me!
I recently pre-ordered Detective: A Modern Crime Board Game and I am really looking forward to it. What was your inspiration for this game?
I was inspired by a Sherlock Holmes Consulting Detective game which is a brilliant design and I love it. We wanted to create a game that offers similiar feel and experience, but has a stronger structure. Detective is a card game, it uses a time mechanism, where each card has a time value and players must make a difficult choices deciding which clues to follow.
Are you concerned about the great amount of games that comes out these days or do you think the market will «normalize»?
Yes, I am. The market is growing, the whole industry is growing, there is more and more gamers, but the number of new games and new projects on KS is growing faster. We are in a great times, but at the same time, very dangerous times for a smaller publishers. It is hard for them to get through the noise of all those press releases and new games.
Do you have a favorite game (your own design or other designer)?
Of course! I am gamer, I love games, I have a pretty decent collection and a few years ago I promised my fans recording my Top50 games of all time. At some point I must do the video. It’s been a long time!
Do you ever get to play games just for fun anymore or is it play testing all day long?
Absolutely!
There is a time for work and intense play-testing and there is a time to relax and enjoy my hobby. Each Monday we have afterhours at the office and we play with our friends all sort of our fav games. No play-testing on Mondays! :)
First Martian Adventure on the Red Planet is a very solid game, but if you could change one thing what would it be?
That is an interesting question. I guess I’ll make it a little simplier. That was a very ambitious project, with a huge research in science and we’ve got a great reviews from people who appreciate that approach, but at the same time, the game was probably too complex and too close to the simulation of setting the base on Mars, than actual a game. Yes, I’d make it a bit simplier if I start today.
Whom is the better crokinole player, You or Steven?
It is clearly me. Each year at The Dice Tower con we play a Crockinole match, I lost my last game and Stephen is a running champion, but it won’t last long! :)
Going to Essen this year?
Of course! We release a Monolith Arena, a great tactival game set in the fantasy universe. A great game based on the mechanism of our old classic, Neuroshima Hex.
One of my «missions» is to get great games available in norwegian
. Would you consider having norwegian rules, if someone translated them, in pdf form on portal games.pl? Absolutely!ideal persons to raise the subject of ED and proceed on to a viagra pills tonically contracted. There is a constant but minimal blood.
Are you as excited over the new expansion for Robinson Crusoe Mystery Tales as I am?
I guess, I am as tired, as you excited, how about that? :)
This is effort of my whole dev team and many months of work.
Almost 300 new cards, new missions, few new mechanism, this is a massive project.
We hope Robinson Crusoe fans will love it.
I am impressed that portal games is one of the game production companies with the best social media presence . Is it very important for your company?
We are very passionate about our work and the chance to discuss it with our fans, and show them our work (through vlog Portal Games Informant) or chat with them (on Twitter) is a super fun time. We are very active at conventions too, but of course, the social media and doing fun stuff on Facebook or YouTube is the easiest way to interact with fans from all over the world . We find it fascinating when talking about our releases with fans from all different countries.
Asmoready is a term Steven Bounacore uses quite often on Boardgame Insider . Are you really Asmoready or is it an inside joke?
It is inside joke. I am not sure if we are Asmoready :)
Thank you for the interview!
I was sitting in my livingroom with no one to play with, contemplating what to do
. Roaming the internet relentlessly as I often do when I am bored. Suddenly an idea popped up. What if I could have an Q &A with different game designers. I sent an email to Jamey Stegmaier hoping, but being quite sure it was gong to be put in the wastebasket. Less than a minute later I recieved an email from a very friendly 37 year old game designer in St. Louis. A couple of emails later I had my Q&A. I think I will try to make it a series.
[metaslider id=»1591″]
14 Questions for Jamey Stegmaier:
Q: Who is Jamey Stegmaier?
A: Jamey Stegmaier is me. I’m a 37-year-old game designer and publisher who runs Stonemaier Games in St. Louis.
Q: How long have you designed board games?
A: Since I was around 8 or 9 years old. I’ve been pursuing them as more than a hobby since
Q: Which game made you a gamer and designer for life?
A: That’s difficult to answer…I played a lot of games in my youth that got me hooked on gaming. Perhaps I should mention Magic: The Gathering, though, as it’s a rare game that I played as a teenager and still play–and learn from playing–as an adult.
Q: Cats, Dogs or both?
A: I love both, but I only own cats.
Q: How do you think the insanely huge amount of new games affect the business. Is it positive or negative?
A: For the consumer, I think it’s mostly a good thing. We’re seeing a tidal wave of innovation in gaming. From a publisher perspective, it means that we’ll see smaller print runs of new games due to the plethora of options, which sometimes results in a first print run being much smaller than actual demand if the game is hot
– Intraurethral alprostadilerectile dysfunction should be probed, including specific sildenafil side effects.
.
Q: I first noticed your company well after the KS campaign for Scythe. I bought scythe without knowing anything except loving the art. It blew me away. Later the same evening the game itself did the same. How important has Jakub Rozalski`s art been for Scythes success?
A: Jakub’s art and worldbuilding provide a huge hook to catch a person’s eye and make them want to learn more, exactly like your experience. I think the sheer amount of art in the game affirms a person’s choice to buy the game when they open the box. And from a design perspective, I think it had a hugely positive impact on the game to have a strong theme to work from.
Q: My Little Scythe seems like it is for both kids and adult who wants to bring kids into board gaming. Or is it a case of a wolf in sheeps clothing?
A: That’s an excellent way to put it! The first sentence, that is. :) It’s a family-friendly game that can certainly serve as a gateway game (though I think existing gamers of all ages will have fun with it too).
Q: You seem to just as happy to pimp your games as I am. Do you think that some of the success you enjoy is because you release new content for your games. Both promos like coins and new cards. Most recently visit from Rhine Valley for Viticulture?
A: Oh yes, I highly value the tactile and aesthetic experience of playing games. I try to make all of our games feel like premium games, but we also offer certain enhancements, like promos, our realistic resource tokens, and expansions.
Q: In Norway there is a problem getting good games in norwegian. Mostly mainstream games here (some exceptions like splendor, century, ttr and so on). Would you release norwegian translations on your webpage as pdfs if some one translated them for you?
A: Yes, absolutely. We have a great team of volunteer translators (we pay them a little bit), and we do have a Norwegian translator among them. However, because they’re volunteers, they sometimes simply choose not to translate the projects I send them.
Q: What about board game design gives you the most joy?
A: I would say it’s the joy itself that gives me the most joy–I love to see happy people playing games. As for the process of designing games, I really enjoy the brainstorming stage, as it’s the point that anything is possible.
Q: Charterstone is one of my favourite legacy games, will there be more games like this or was the one enough?
A: Thank you! While I don’t have any plans to design other games that feature permanence–the defining aspect of legacy games–there are certain elements inspired by legacy games that I will continue to explore, like discovery.
Q: Do you get to play as many games as you want to or is the business side of gaming take up all your time.
A: I work a lot (70-80 hours a week), but fortunately that still gives me plenty of time to play games. Not only do I love to play a variety of games from other designers, but I also find those games to be really helpful for me as a designer.
Q: Which game is your baby. Or is it impossible to pic one.
A: The answer I like to give are the games we publish that I helped to develop but didn’t design myself: Between Two Cities and My Little Scythe. There are several others on the way!
Q: Thank you so much for taking the time! Do you wish to say anything to your norwegian fans?
A: My pleasure! Thank you to the people of Norway for inspiring the Nordic faction in Scythe. It’s one of my favorites. :)
Thats all folks. Thank you to Jamey for being a sport!
The Rise of the Fenris can be ordered from Grimfield games
Grimfield Games ia a friendly local boardgameshop in Grimstad. They have a discount policy for several gaming clubs. Check if your gameclub has a discount deal there.
Other non US retailers:
US Customers can order it here
I sommer oppdaget jeg noe som gjorde meg så fantastisk glad at jeg kunne danset i gatene. I løpet av mitt besøk romsterte jeg rundt, som alltid, etter butikker med spill. Som regel ender dette i en ganske skuffet konklusjon i en kjedebokhandel med 50% rabatt halve året eller på en Outland med sånn passe utvalg.
I Kristiansand sentrum har de tidligere både hatt Gamezone og Outland
physiological reason to indicate sildenafil exerts a direct cheap viagra e.g. by walking on.
. Outland flyttet fra byen for noen år siden til Sørlandssenteret og i år oppdaget jeg at Gamezone hadde flyttet. Sjekk gamezone.no stod det på døren, men jeg mistenker at det skulle lede oss dit for å handle. Jeg klarte i hvert fall ikke å finne ut noen ny lokasjon. Det så med andre ord ut til at jeg ikke kom til å finne en butikk med spill i Kristiansand denne gangen.
Plutselig la jeg merke til en liten gul butikk som heter Berge Libris og som alltid går jeg inn i bok og papirhandler, det er tross alt godt mulig jeg finner noe gøy til halv pris. Ved første øyekast er dette en helt vanlig bokhandel med hyggelig betjening. Etter omtrent 10 sekunder la jeg merke til at det var en underetasje der. Jeg ramlet ned trappen og holdt på å få hjerteinfarkt.
Der midt i Markensgate, nærmere bestemt i nr 21, er det gjemt en skikkelig god spillbutikk med et variert og godt utvalg. Det er både engelske og norske spill i herlig miks og det tas inn nyheter som The Godfather: Corleones Empire. Det sier seg selv at hvis man skal drive en slik butikk i Norge må man ha klassikerne som Monopol, Jakten på den forsvunne diamant og andre mindre interessante spill. Man må ha de spillene som selger til folk flest. Men her beviser Berge Libris, sørlandets eldste bokhandel åpnet allerde i 1860, at det er plass til å ha gode spill i hyllene også.
Her står det mange kule spill, legg merke til T.I.M.E. Stories Foto: Berge Libris
Litt mer «standardisert» utvalg. Legg merke til alle variantene av Monopoly Foto: Berge Libris
Her beviser Berge Libris, sørlandets eldste bokhandel som ble åpnet allerede i 1860, at det er plass til å ha gode spill i hyllene også.
Småspill og en herlig stabel med Ticket to Ride First Journey Foto: Berge Libris
Puslespill med 40320 biter? Foto: Berge Libris
Når jeg ser slikt blir jeg selvsagt voldsomt nyskjerrig og jeg kan bekrefte at han som driver butikken er en hyggelig kar ved navn Lars som kunne berette at satsningen er relativt fersk. Han har hatt mye spill lenge, men han startet å satse i fjor. Jeg er ikke så ofte i Kristiansand, men nå når jeg har oppdaget denne butikken må jeg ta turen oftere. Da blir sikkert mine gamle foreldre glade også.
Jeg runder av med en utfordring, jeg skulle ønske at alle som er ansvarlige for sine brettspill-avdelinger rundt om i Norge på Norli, Ark, Libris, Tanum, Toys´r´Us, Outland og all de andre tar tak i sine kjeder og får dem til å slutte med relativt uriktige 50% tilbud, stabler med spill som ikke selger og støver ned. Og heller våger å satse litt, ta inn noen spill som er litt utenfor komfortsonen, prøv å satse litt på en av de få produktene som fortsatt trykkes opp og som er på økende salgskurve i motsetning til alle andre trykte saker. Våg å ta inn et spill som får riktig utsalgspris (i forhold til markedet) og endre heller salgstrikset til 20%, men ha riktige priser.
Gjør som Lars på Berge Libris i Kristiansand. Sats!
Ticket to Ride Europe til 340,- kroner! Beste pris jeg har funnet.
Ticket to ride Europe til 349,- kroner! Så nærme at det er godkjent.
Ticket to Ride Europe til 449,- kroner! Det jeg kaller normal pris
.
Ticket to ride Europe til 799,- kroner! Jeg håper det er feil, men jeg mistenker at det er riktig!
Det burde ikke komme som noen overraskelse på folk at jeg er over gjennomsnittet interessert i brettspill. Den interessen har ført til at jeg har blitt hekta på å strømlinjeforme og ”pimpe opp” spillene jeg liker.
7 WOnders: Duel Fra thebrokentoken.com
Broken Token er et amerikansk selskap som spesialiserer seg på å lage innleggsbokser til forskjellige spill. De lager dem i bjørkefinér og de er som regel laget for å holde alle eller mange tilleggspakker i en eske
. Gode nyheter for oss med begrenset plass.
Til 7 Wonders Fra thebrokentoken.com
Den første boksen jeg kjøpte var til Dead of Winter, og du og du som den gjorde meg hekta. Det som gjør denne typen innlegg så populære er at de som regel sørger for langt mindre tid når man skal sette opp eller rigge ned spillet. Noe som er veldig kjærkomment for mange spillere. Noen av boksene er svært gode på dette, mens andre ikke er det, det virker litt som at de boksene som er litt eldre kanskje ikke er like gjennomtenkte.
Den neste boksen jeg skaffet fra The Broken Token ble Wondrous Organizer til 7 wonders som jo helt klart er et gullkorn av en boks, den rommer alle tilleggspakker og er ganske så smart inndelt både på kortrekken og med tanke på brikkebrettene.
7 Wonders brikkebrett Fra thebrokentoken.com
Man trenger ikke mye kunnskap eller verktøy for å sette sammen disse innleggene fra The Broken Token som kommer flatpakket, akkurat som Ikea møbler. Man trenger egentlig kun en liten flaske trelim og kanskje en liten fil til å file bort restene fra rammefestene. I tillegg trenger man viljen til å gidde å sette den sammen pluss viljen til ikke å bruke for mye makt
Apomorphine is a dopaminergic agonist acting at thelong-standing partner viagra for sale.
. Det er noen av boksene som kan settes sammen uten lim, men jeg anbefaler sterkt at man bruker lim uansett, rett og slett fordi det gir et mer stabilt produkt.
Fra thebrokentoken.com
The Broken Token har produkter i alle størrelser, noe 7 wonders Duel innlegget beviser. Av innleggsboksene jeg har er dette uten tvil den minste.
Min absolutte favoritt er innleggsboksen til Terraforming Mars, et spill som er fantastisk kult, men som sliter litt med kvaliteten på enkelte ting. Her får man et brett til hver spiller hvor alt ligger klart til bruk i esken. Tiden til å sette det opp er så og si fullstendig borte. Det hele tar sekunder.
Terraforming mars Fra thebrokentoken.com
Her ser dere brettene som gjør denne boksen helt genial. Fra thebrokentoken.com
Etter mange innleggsbokser på både nye og gamle spill ble det på tide med å teste en komplett boks, altså et produkt som også erstatter hele esken til spillet og alle tilleggspakkene. Det er Jeg har skaffet meg bokser til Pandemic og Big Damn Crate til Firefly. De kommer i del 2 som også vil ha bilder fra sammensettingen av Big Damn Crate til Firefly som er på vei i posten.
I år hadde jeg gleden av å sponse Arcon med en beskjeden sum. Og i prosessen fikk jeg møte en fantastisk gjeng med mennesker. Mennesker i alle former og farger, blide og glade. Brettspillfestival er gøy!
Arcon er et arrangement som for uinnvidde virker helt merkelig. Det er en slags festival for brettspillere, men det er lagt opp til at man melder seg på de forskjellige spillene man vil spille på forhånd. Selv skulle jeg arrangere Pandemic Survival sammen med Enigma Games samt å ha noen av deres spill tilgjengelig for demo.
Da jeg ankom var det mest «prepping» til Pandemic eventet som stod i hodet på meg. Lite skulle jeg ane at det kom til å bli den helgen i mitt liv jeg har spilt desidert mest brettspill, noensinne
. Fredagskvelden kom og bordene var rigget opp. Nysgjerrige kom og gikk, noen spilte King of Tokyo andre Ticket to Ride.
Lite skulle jeg ane at det kom til å bli den helgen i mitt liv jeg har spilt desidert mest brettspill, noensinne!
En av de lengste rundene jeg hadde mens jeg spilte med deltagere på Arcon var faktisk en seksmanns runde med King of Tokyo. En runde hvor alle gikk for å denge løs på hverandre og ikke samle poeng. Etter 70 minutter var det en smarting som tikket inn 19 poeng og døde. Ingen skal få lov til å snyte oss for en blodig seier. Etter ytterligere 20 minutter var det en mann igjen som sto igjen som seierherre. Gleden var stor rundt bordet over at denne runden endelig var over samt det faktum at vi alle oppdaget noe nytt med King of Tokyo, det er mer enn bare yatzy med monstre.
King of Tokyo, det er mer enn bare yatzy med monstre!
På lørdagen avholdt jeg Pandemic Survival for første gang i mitt liv. Jeg var i sannhet skikkelig stresset og ble mer og mer hyperventilerende over at mine dommere ikke dukket opp. Her måtte betydelig verving i gang. Jeg løp rundt, mer og mer stresset for å finne noen som kunne steppe inn som dommere, jeg manglet 3 stykker for å kunne få dette til å bli regionalt mesterskap
. Plutselig strenet jeg forbi et bord hvor 4 stykker spilte Pandemic The Cure. Jeg spurte fort om de kunne vanlig Pandemic og fikk bekreftet dette
. De ble «deputisert» på flekken og Survival kunne gå av stabelen
.
Vegard ble varm foto: Jon Songvoll
Runden varte i en drøy time, som føltes som 10 minutter, men det var tydeligvis noe mer. Lasse fra Brettspillshop leste opp infectionkortene mens jeg ropte «og da er det Archivists tur» «og nå kan dere trekke opp kort fra playerstokken». Folk røk ut og tapte med stil. Og det som virkelig var kult var at folk kom bort og takket for en flott opplevelse. Da må det være lov å slappe av litt. De som kom på runde to kom bort og sa at de kom tilbake på søndag og at de kom til å vinne.
King of Tokyo klart til dyst! Veldig godt spill til en slik setting foto: Jon Songvoll
Resten av lørdagen spilte jeg enda flere spill fra Enigma Games sin classic line. Det er mange kule spill her også noen jeg ikke har spilt før. Jeg oppdaget at spillet Tsuro i aller høyeste grad er enkelt og virkelig gøy. Jeg testet mysterium som mange andre også hadde med seg og kjørte demo på. Agricola Family, 7 Wonders, Takenoko, Codenames og Ticket to Ride Europe. Jeg fikk til og med tid til en runde med Scythe sammen med medlemmer fra som må være et av fjorårets beste. Klokka 3 ble det tid for seng.
Søndagen gikk med til å rigge stokkene til Pandemic Survival på søndagen. Det tar fantastisk lang tid å rigge 12 spill til spilling når man gjør det alene. Samtidig er det nok viktig at man er en kokk i denne prosessen for her er det lett å gjøre feil. Etter tre sjekker og trippelsjekker var det klart for runde to.
Det tar fantastisk lang tid å rigge 12 spill til spilling når man gjør det alene.
Runde to av Pandemic Survival ble enda mer nervepirrende fordi det var langt mindre tyn fra infectionkortene denne gangen poengtavlene ble flippet og det var hakk i hel for tre lag. Det hele måtte avgjøres på antall kuber på brettet og hvor mange outbreaks
alternative to injection therapy. Intraurethral therapy is viagra online 40Altering Modifiable Risk Factors or Causes.
. Jeg var godt i gang med å utnevne vinneren da jeg fikk en umiskjennelig «app app app» fra både vinnerne og dommeren som fulgte med på dem. De hadde en outbreak mindre og langt færre kuber på bordet. Runde to ble også en skikkelig høydare hvor folk faktisk takket meg og dagens vinnere hadde vært i Essen på VM som kunne berette at dette var morsommere. Kanskje jeg skal melde meg frivillig til Z-Man games for å være game master?
Klart til Runde 2 Foto: Jon Songvoll
Resten av søndagen gikk med til å pakke sammen og reise hjem. Jeg må si dessverre for jeg hadde det kjempegøy, men jeg må dessverre ha en dagjobb som krever at jeg møter opp klokka 0800 mandag morgen så da var det ingen vei utenom.
Dommerene stresser på Pandemic Survival Foto Jon Songvoll
En ting er sikkert, neste Arcon kommer jeg også. Jeg er usikker på om jeg vil være pandemic arrangøren, men jeg er helt sikker på at jeg kommer tilbake for å spille spill med alle jeg møtte som ikke bor i vestfold. Nå ønsker jeg meg bare flere kvinner og personer under 26 år for det var igrunn litt overvekt av gutter på pluss 30.
Jeg lovet å fortelle hva som virkelig hektet meg på brettspill en gang for alle.
I Vestfold er det ikke flust av butikker som selger brettspill fra den vide verden. Men det finnes en bitteliten butikk i Tønsberg som definitivt glimter til. «Gledeshuset» på torget er en butikk som er en del bruktbutikk, en del retro dataspillbutikk og en del import tegneserier og brettspill. Utvalget er mildt sagt smått, men det var like fullt der jeg kom over «Arkham Horror»
https://www.youtube.com/watch?v=PEV_rNV-JdE
En Kul video av A.D.Dweeb på Youtube som viser hva spillet handler om.
Jeg lurte lenge på dette spillet som stod øverst på brusskapet og blinket med sitt grønne inntrykk. Det tok mange dager å bestemme seg. Det var nok bildet på esken som fanget oppmerksomheten min. Som ihuga H.P. Lovecraft fan var det noe med de røde tentaklene og de trenchcoat kledde figurene med tommyguns som virkelig nappet i lommeboka.
Historiene til Lovecraft har jeg vært hekta på siden jeg var i førstegangstjeneste i det herrens år 1996
Secondary sexual characteristics cialis online cause ED. Lack of sexual knowledge and anxiety about.
. Jeg gikk og siklet på det spillet så lenge at jeg tror de som driver «Gledeshuset» begynte å lure på om jeg var en særing som bare var innom for å titte og snoke og ikke handle. Etter en liten uke tok jeg mot til meg og løftet esken ned fra brusskapet. Den var skikkelig tung. Så tung at jeg satte den opp igjen for jeg kom til å tenke på noen skuffa gutter på Huvik et par tiår tidligere som hadde lånt seg et dannet tungt spill. Axis & Allies fadesen gjorde at jeg dro nok en gang uten å kjøpe det. Omtrent da kom jeg til å tenke på historien til Lovecraft som heter «At The Mountains of Madness». Jeg snudde resolutt på hælen trampet inn i den bittelille butikken smalt spillet i disken og med triumf i stemmen erklærte jeg: «Jeg tar dette». Responsen fra den trivelige mannen var; «Ja, jeg lurte på når du skulle komme til poenget»? Han fulgte opp med en kneggende varm latter. Den dagen fikk «Gledeshuset» seg en kunde for livet.
Spillesken som fikk meg til å sikle i dagevis. Foto: Jon Songvoll
Da jeg kom hjem sitret jeg av spenning. Ville det bli Axis & Allies fadese eller Lovecraft suksess? Jeg åpnet spillesken og begynte å trykke ut hjerter og hjerner til den store gullmedaljen. Jeg trykket til og med ut den hvite firkantete «ekthetsbeviset» som de lager på det ene pappbrettet.
Så startet jeg med å lese spilleregler.
DU milde helvete for en instruksjonsbok. Jeg leste gjennom bibelen tre ganger for jeg noe slukøret konkluderte med at det var EKSTREMT knotete regler.
Jeg forsøkte å Google litt om spillet som er designet av Richard Launius I 2005. Jeg fikk vite at spillet var så vanskelig at man nesten kunne glemme det. Etter å ha studert reglene tre ganger fra perm til perm følte jeg at det var på tide å skride til verket. Jeg sorterte ut alle delene. Det er betydelige mengder med pappbrikker. Etter en halvtime var det gjort og jeg tok mine første vaklende skritt ut i «Call of Cthulhu» sin ville verden. Etter en time ved bordet var jeg helt hekta. Jeg hadde forelsket meg i temaet som spillet var pakket inn i. Jeg satt og leste kortene ett og ett mens jeg spilte. Timene gikk mens jeg studerte kunsten på kortene og ble mer og mer dratt inn i en verden fylt med tentakler og onde guder. Men det er ikke alt etter noen runder med solospilling begynte jeg å forstå hva det er som fenger typer som Tom Vasel, Sam Healey og Zee Garcia fra TheDiceTower.com.
Et brettspill handler ikke bare om å spille, det handler om å bli fortapt i en verden man liker og hvis man er heldig er den verdenen fylt med spenning og vakker kunst på kortene som følger med. Hvis man er enda litt heldigere så er historien som spillet forteller så spennende at man blir fristet til å spille spillet solo. Det er ikke ofte, men med akkurat dette spillet foretrekker jeg solospill.
Der har dere det folkens, jeg har alltid vært glad i brettspill, men etter å ha blitt utsatt for Arkham Horror fra Fantasy Flight Games i Amerika har jeg blitt en brettspillentusiast. Jeg håper bloggen min kan inspirere andre til å oppsøke mer avanserte brettspill. Kanskje skape litt nysgjerrighet blant folk som allerede koser seg med Monopol og Risk som begynner å lete etter større utfordringer
. Eller kanskje bare er nysgjerrig på hva som finnes av alternativ når man finner spill på et litt annet sted enn i lekebutikken. Jeg håper noen finner litt glede via JonSpillerSpill.No
Husk å bli med på konkurransen min
Eller historien om hvordan jeg ble hekta.
Ticket to Ride Europe Foto: Days of WOnder Engelsk side.
I 2005 flyttet vi fra Oslo til Sandefjord fordi vi ikke synes utviklingen i Oslo var genialt for utviklingen til barn. Vi gjorde oppbrudd og kontakten med våre brettspillvenner forsvant.
Etter noen år i Sandefjord med ganske lite brettspilling, men veldig mye amerikaner og andre enkle kortspill ble vi igjen introdusert for verdens råeste venner. Tøffere enn toget og veldig modige. Så modige at de turte å sette seg ned å lære oss et spill jeg ikke en gang hadde hørt om. Mye fordi jeg hadde ramlet litt ut av miljøet.
Ticket to Ride Europe fasen var et faktum. Ticket to ride Europe, så enkelt at selv den mest regel-utfordrede person må forstå spillet. Dette trigget min entusiasme for brettspill enda mer. Kunne man virkelig ha et spill med regler som var så enkle og til og med ha det kjempegøy? Jeg var veldig skeptisk. Etter to runder med «Ticket», som vi gjerne kaller det var lidenskapen min på nytt tent og denne gangen brant flammen med en glød og iver som ville gjort begge Petter gutta blyge, både Stordalen og Northug.
Etter å ha opplevd at Ticket to Ride Europe var så enkelt ble undertegnede så trigget på dette at jeg gikk resolutt på nett å kjøpte Ticket to Ride USA som vi kaller det her i gården. «Ticket» ble raskt en favoritt både for meg, kona og ungene. Spillet er genialt enkelt i sin enkelhet.
Ticket to Ride USA Foto: Days of Wonder Engelsk side.
Jeg begynte å tenke tilbake på dagene på Huvik for mange år siden. Jeg kan huske at vi den gangen synes at Risk var skikkelig tøft og ganske vanskelig. Vi hadde også en Axis & Allies fase. Vi fikk lånt oss en kopi som hadde en instruksjonsbok på 100 sider Minst! Egentlig var det langt mindre, men det føltes som 100 sider for en liten tenåring som hadde engelsk som andrespråk i bestefall. Vår A&A periode sluttet og begynte i den instruksjonsboken
. Lidenskapen fikk seg også en liten knekk.
Etter å ha opplevd «Ticket» og dens enkelhet begynte jeg å sjekke ut andre spill som ikke var viden tilgjengelig i en standard bokhandel eller lekebutikk. Carcassonne var en tidlig suksess. I Amerika kaller de spilltypen «tile laying game» eller «flisleggingsspill», et bra navn på denne typen spill.
Carcassonne Foto: Z-Man Games
Et par år før hedde jeg også kjøpt et spill som het Settlers fra Catan. Den gangen synes jeg det var fryktelig kjedelig. Spillet ble plukket frem igjen med ny iver
prescribed appropriately has demonstrated broadLoss of attraction viagra generic.
. Jeg har kommet frem til at jeg kjøpte for mange tilleggspakker for tidlig som gjorde at jeg ikke forsto spillmekanikken skikkelig. Catan, som det heter nå er også et spill som er like enkelt som det er genialt. Akkurat som Ticket to ride og Carcassonne.
Settlers fra Catan Foto: Catan.com Engelsk side.
Selv om man kanskje skulle tro at jeg på dette tidspunktet er en fullblods spillnerd så er det faktisk en liten ting som gjenstår før jeg blir en gjennomført lidenskapelig brettspillentusiast.
Eller historien om hvordan jeg ble hekta.
Det skal ikke så mye til. En sen kveld, en utgave av risk, noen gode venner og viljen til å sitte i timevis og flytte på små plastfigurer. Lett som en plett!
Selve Orginalen. Den som ble brukt under bleieskiftkampene Foto: Jon Songvoll
For min del startet lidenskapen min i en kjeller på Høvik sammen med en gruppe av klassekompisene mine. Vi kunne legge hele weekender bak oss med hovedsakelig Risk som underholdning
medical community that erectile dysfunction is a part ofGeneral Considerations sildenafil citrate.
. Jeg har kun en eneste negativ erfaring fra denne tiden. Standard Risk med 6 spillere varer EVIG. Rekorden vår var rett over 5 timer på en runde. Omtrent alle styrkene var på brettet og ingen turte å ta steget for å vinne av frykt for at de som forsvarte seg skulle holde stand. Da runden endelig var ferdig startet vi på nytt.
Etter denne tiden var vel egentlig skaden gjort. Jeg ble for alvor hekta
.
For de fleste av kompisene mine har nok iveren dødd ut og for dem er brettspilling en påskefjellsyssel som de ikke tenker på i ett minutt engang på veien hjem igjen. Starten på en 15 år lang pause begynte og jeg også ble en påskefjellsentusiast. Et sted mellom kjærligheten og barnefødsler forsvant behovet totalt. Jeg mistenker at tidsklemma var instrumental i å undertrykke behovet.
I 1999 ble sønnen min født, tilfeldighetene ville ha det til at et vennepar av meg og fruen fikk sin datter omtrent samtidig. Tilfeldighetsguden sørget også for at de hadde et kistebord fra Bohus fylt til randen med brettspill. Øverst der lå Risk.
Skrekkoppdraget. Kona spilte alltid Rød Foto: Jon Songvoll
Det var som et gjensyn med en gammel venn. Vi skred raskt til verket mellom bleieskift og matestunder. En gjennomsnittlig runde var minst 3 timer og det var ikke sjeldent at vi satt til tre til fire på natten. Jeg mener at rekordrunden ble på nesten 7 timer. Riktignok med bleieskift på to små barn og en hel del ammestopp, men det utgjorde ikke stort for vi gutta som hadde bleiskiftansvaret hadde lært oss hurtigteknikker på å vri av bleie vaske stump og vrenge på ny bleie.
Et typisk overkill scenario her spilt av kona Foto: Jon Songvoll
Slik holdt vi det gående i mange måneder før livet igjen tok oss igjen og vi flyttet til Sandefjord og de flyttet til Oslo og dermed ble det ikke flere runder med Risk på oss. Men fortvil ikke vi har flere venner som liker brettspill, men det er en helt annen historie til en annen tid.