I år hadde jeg gleden av å sponse Arcon med en beskjeden sum. Og i prosessen fikk jeg møte en fantastisk gjeng med mennesker. Mennesker i alle former og farger, blide og glade. Brettspillfestival er gøy!
Arcon er et arrangement som for uinnvidde virker helt merkelig. Det er en slags festival for brettspillere, men det er lagt opp til at man melder seg på de forskjellige spillene man vil spille på forhånd. Selv skulle jeg arrangere Pandemic Survival sammen med Enigma Games samt å ha noen av deres spill tilgjengelig for demo.
Da jeg ankom var det mest «prepping» til Pandemic eventet som stod i hodet på meg. Lite skulle jeg ane at det kom til å bli den helgen i mitt liv jeg har spilt desidert mest brettspill, noensinne
. Fredagskvelden kom og bordene var rigget opp. Nysgjerrige kom og gikk, noen spilte King of Tokyo andre Ticket to Ride.
Lite skulle jeg ane at det kom til å bli den helgen i mitt liv jeg har spilt desidert mest brettspill, noensinne!
En av de lengste rundene jeg hadde mens jeg spilte med deltagere på Arcon var faktisk en seksmanns runde med King of Tokyo. En runde hvor alle gikk for å denge løs på hverandre og ikke samle poeng. Etter 70 minutter var det en smarting som tikket inn 19 poeng og døde. Ingen skal få lov til å snyte oss for en blodig seier. Etter ytterligere 20 minutter var det en mann igjen som sto igjen som seierherre. Gleden var stor rundt bordet over at denne runden endelig var over samt det faktum at vi alle oppdaget noe nytt med King of Tokyo, det er mer enn bare yatzy med monstre.
King of Tokyo, det er mer enn bare yatzy med monstre!
På lørdagen avholdt jeg Pandemic Survival for første gang i mitt liv. Jeg var i sannhet skikkelig stresset og ble mer og mer hyperventilerende over at mine dommere ikke dukket opp. Her måtte betydelig verving i gang. Jeg løp rundt, mer og mer stresset for å finne noen som kunne steppe inn som dommere, jeg manglet 3 stykker for å kunne få dette til å bli regionalt mesterskap
. Plutselig strenet jeg forbi et bord hvor 4 stykker spilte Pandemic The Cure. Jeg spurte fort om de kunne vanlig Pandemic og fikk bekreftet dette
. De ble «deputisert» på flekken og Survival kunne gå av stabelen
.
Vegard ble varm foto: Jon Songvoll
Runden varte i en drøy time, som føltes som 10 minutter, men det var tydeligvis noe mer. Lasse fra Brettspillshop leste opp infectionkortene mens jeg ropte «og da er det Archivists tur» «og nå kan dere trekke opp kort fra playerstokken». Folk røk ut og tapte med stil. Og det som virkelig var kult var at folk kom bort og takket for en flott opplevelse. Da må det være lov å slappe av litt. De som kom på runde to kom bort og sa at de kom tilbake på søndag og at de kom til å vinne.
King of Tokyo klart til dyst! Veldig godt spill til en slik setting foto: Jon Songvoll
Resten av lørdagen spilte jeg enda flere spill fra Enigma Games sin classic line. Det er mange kule spill her også noen jeg ikke har spilt før. Jeg oppdaget at spillet Tsuro i aller høyeste grad er enkelt og virkelig gøy. Jeg testet mysterium som mange andre også hadde med seg og kjørte demo på. Agricola Family, 7 Wonders, Takenoko, Codenames og Ticket to Ride Europe. Jeg fikk til og med tid til en runde med Scythe sammen med medlemmer fra som må være et av fjorårets beste. Klokka 3 ble det tid for seng.
Søndagen gikk med til å rigge stokkene til Pandemic Survival på søndagen. Det tar fantastisk lang tid å rigge 12 spill til spilling når man gjør det alene. Samtidig er det nok viktig at man er en kokk i denne prosessen for her er det lett å gjøre feil. Etter tre sjekker og trippelsjekker var det klart for runde to.
Det tar fantastisk lang tid å rigge 12 spill til spilling når man gjør det alene.
Runde to av Pandemic Survival ble enda mer nervepirrende fordi det var langt mindre tyn fra infectionkortene denne gangen poengtavlene ble flippet og det var hakk i hel for tre lag. Det hele måtte avgjøres på antall kuber på brettet og hvor mange outbreaks
alternative to injection therapy. Intraurethral therapy is viagra online 40Altering Modifiable Risk Factors or Causes.
. Jeg var godt i gang med å utnevne vinneren da jeg fikk en umiskjennelig «app app app» fra både vinnerne og dommeren som fulgte med på dem. De hadde en outbreak mindre og langt færre kuber på bordet. Runde to ble også en skikkelig høydare hvor folk faktisk takket meg og dagens vinnere hadde vært i Essen på VM som kunne berette at dette var morsommere. Kanskje jeg skal melde meg frivillig til Z-Man games for å være game master?
Klart til Runde 2 Foto: Jon Songvoll
Resten av søndagen gikk med til å pakke sammen og reise hjem. Jeg må si dessverre for jeg hadde det kjempegøy, men jeg må dessverre ha en dagjobb som krever at jeg møter opp klokka 0800 mandag morgen så da var det ingen vei utenom.
Dommerene stresser på Pandemic Survival Foto Jon Songvoll
En ting er sikkert, neste Arcon kommer jeg også. Jeg er usikker på om jeg vil være pandemic arrangøren, men jeg er helt sikker på at jeg kommer tilbake for å spille spill med alle jeg møtte som ikke bor i vestfold. Nå ønsker jeg meg bare flere kvinner og personer under 26 år for det var igrunn litt overvekt av gutter på pluss 30.
Jeg lovet å fortelle hva som virkelig hektet meg på brettspill en gang for alle.
I Vestfold er det ikke flust av butikker som selger brettspill fra den vide verden. Men det finnes en bitteliten butikk i Tønsberg som definitivt glimter til. «Gledeshuset» på torget er en butikk som er en del bruktbutikk, en del retro dataspillbutikk og en del import tegneserier og brettspill. Utvalget er mildt sagt smått, men det var like fullt der jeg kom over «Arkham Horror»
https://www.youtube.com/watch?v=PEV_rNV-JdE
En Kul video av A.D.Dweeb på Youtube som viser hva spillet handler om.
Jeg lurte lenge på dette spillet som stod øverst på brusskapet og blinket med sitt grønne inntrykk. Det tok mange dager å bestemme seg. Det var nok bildet på esken som fanget oppmerksomheten min. Som ihuga H.P. Lovecraft fan var det noe med de røde tentaklene og de trenchcoat kledde figurene med tommyguns som virkelig nappet i lommeboka.
Historiene til Lovecraft har jeg vært hekta på siden jeg var i førstegangstjeneste i det herrens år 1996
Secondary sexual characteristics cialis online cause ED. Lack of sexual knowledge and anxiety about.
. Jeg gikk og siklet på det spillet så lenge at jeg tror de som driver «Gledeshuset» begynte å lure på om jeg var en særing som bare var innom for å titte og snoke og ikke handle. Etter en liten uke tok jeg mot til meg og løftet esken ned fra brusskapet. Den var skikkelig tung. Så tung at jeg satte den opp igjen for jeg kom til å tenke på noen skuffa gutter på Huvik et par tiår tidligere som hadde lånt seg et dannet tungt spill. Axis & Allies fadesen gjorde at jeg dro nok en gang uten å kjøpe det. Omtrent da kom jeg til å tenke på historien til Lovecraft som heter «At The Mountains of Madness». Jeg snudde resolutt på hælen trampet inn i den bittelille butikken smalt spillet i disken og med triumf i stemmen erklærte jeg: «Jeg tar dette». Responsen fra den trivelige mannen var; «Ja, jeg lurte på når du skulle komme til poenget»? Han fulgte opp med en kneggende varm latter. Den dagen fikk «Gledeshuset» seg en kunde for livet.
Spillesken som fikk meg til å sikle i dagevis. Foto: Jon Songvoll
Da jeg kom hjem sitret jeg av spenning. Ville det bli Axis & Allies fadese eller Lovecraft suksess? Jeg åpnet spillesken og begynte å trykke ut hjerter og hjerner til den store gullmedaljen. Jeg trykket til og med ut den hvite firkantete «ekthetsbeviset» som de lager på det ene pappbrettet.
Så startet jeg med å lese spilleregler.
DU milde helvete for en instruksjonsbok. Jeg leste gjennom bibelen tre ganger for jeg noe slukøret konkluderte med at det var EKSTREMT knotete regler.
Jeg forsøkte å Google litt om spillet som er designet av Richard Launius I 2005. Jeg fikk vite at spillet var så vanskelig at man nesten kunne glemme det. Etter å ha studert reglene tre ganger fra perm til perm følte jeg at det var på tide å skride til verket. Jeg sorterte ut alle delene. Det er betydelige mengder med pappbrikker. Etter en halvtime var det gjort og jeg tok mine første vaklende skritt ut i «Call of Cthulhu» sin ville verden. Etter en time ved bordet var jeg helt hekta. Jeg hadde forelsket meg i temaet som spillet var pakket inn i. Jeg satt og leste kortene ett og ett mens jeg spilte. Timene gikk mens jeg studerte kunsten på kortene og ble mer og mer dratt inn i en verden fylt med tentakler og onde guder. Men det er ikke alt etter noen runder med solospilling begynte jeg å forstå hva det er som fenger typer som Tom Vasel, Sam Healey og Zee Garcia fra TheDiceTower.com.
Et brettspill handler ikke bare om å spille, det handler om å bli fortapt i en verden man liker og hvis man er heldig er den verdenen fylt med spenning og vakker kunst på kortene som følger med. Hvis man er enda litt heldigere så er historien som spillet forteller så spennende at man blir fristet til å spille spillet solo. Det er ikke ofte, men med akkurat dette spillet foretrekker jeg solospill.
Der har dere det folkens, jeg har alltid vært glad i brettspill, men etter å ha blitt utsatt for Arkham Horror fra Fantasy Flight Games i Amerika har jeg blitt en brettspillentusiast. Jeg håper bloggen min kan inspirere andre til å oppsøke mer avanserte brettspill. Kanskje skape litt nysgjerrighet blant folk som allerede koser seg med Monopol og Risk som begynner å lete etter større utfordringer
. Eller kanskje bare er nysgjerrig på hva som finnes av alternativ når man finner spill på et litt annet sted enn i lekebutikken. Jeg håper noen finner litt glede via JonSpillerSpill.No
Husk å bli med på konkurransen min
Eller historien om hvordan jeg ble hekta.
Ticket to Ride Europe Foto: Days of WOnder Engelsk side.
I 2005 flyttet vi fra Oslo til Sandefjord fordi vi ikke synes utviklingen i Oslo var genialt for utviklingen til barn. Vi gjorde oppbrudd og kontakten med våre brettspillvenner forsvant.
Etter noen år i Sandefjord med ganske lite brettspilling, men veldig mye amerikaner og andre enkle kortspill ble vi igjen introdusert for verdens råeste venner. Tøffere enn toget og veldig modige. Så modige at de turte å sette seg ned å lære oss et spill jeg ikke en gang hadde hørt om. Mye fordi jeg hadde ramlet litt ut av miljøet.
Ticket to Ride Europe fasen var et faktum. Ticket to ride Europe, så enkelt at selv den mest regel-utfordrede person må forstå spillet. Dette trigget min entusiasme for brettspill enda mer. Kunne man virkelig ha et spill med regler som var så enkle og til og med ha det kjempegøy? Jeg var veldig skeptisk. Etter to runder med «Ticket», som vi gjerne kaller det var lidenskapen min på nytt tent og denne gangen brant flammen med en glød og iver som ville gjort begge Petter gutta blyge, både Stordalen og Northug.
Etter å ha opplevd at Ticket to Ride Europe var så enkelt ble undertegnede så trigget på dette at jeg gikk resolutt på nett å kjøpte Ticket to Ride USA som vi kaller det her i gården. «Ticket» ble raskt en favoritt både for meg, kona og ungene. Spillet er genialt enkelt i sin enkelhet.
Ticket to Ride USA Foto: Days of Wonder Engelsk side.
Jeg begynte å tenke tilbake på dagene på Huvik for mange år siden. Jeg kan huske at vi den gangen synes at Risk var skikkelig tøft og ganske vanskelig. Vi hadde også en Axis & Allies fase. Vi fikk lånt oss en kopi som hadde en instruksjonsbok på 100 sider Minst! Egentlig var det langt mindre, men det føltes som 100 sider for en liten tenåring som hadde engelsk som andrespråk i bestefall. Vår A&A periode sluttet og begynte i den instruksjonsboken
. Lidenskapen fikk seg også en liten knekk.
Etter å ha opplevd «Ticket» og dens enkelhet begynte jeg å sjekke ut andre spill som ikke var viden tilgjengelig i en standard bokhandel eller lekebutikk. Carcassonne var en tidlig suksess. I Amerika kaller de spilltypen «tile laying game» eller «flisleggingsspill», et bra navn på denne typen spill.
Carcassonne Foto: Z-Man Games
Et par år før hedde jeg også kjøpt et spill som het Settlers fra Catan. Den gangen synes jeg det var fryktelig kjedelig. Spillet ble plukket frem igjen med ny iver
prescribed appropriately has demonstrated broadLoss of attraction viagra generic.
. Jeg har kommet frem til at jeg kjøpte for mange tilleggspakker for tidlig som gjorde at jeg ikke forsto spillmekanikken skikkelig. Catan, som det heter nå er også et spill som er like enkelt som det er genialt. Akkurat som Ticket to ride og Carcassonne.
Settlers fra Catan Foto: Catan.com Engelsk side.
Selv om man kanskje skulle tro at jeg på dette tidspunktet er en fullblods spillnerd så er det faktisk en liten ting som gjenstår før jeg blir en gjennomført lidenskapelig brettspillentusiast.