Takenoko fra Bergsala Enigma

Takenoko fra Bergsala Enigma

Takenoko er et spill jeg har kviet meg for å spille i lang tid. Mest fordi det er så fantastisk rosa. Nå i ettertid kan jeg jo bare angre for dette spillet er virkelig gøy. Det er faktisk så gøy og enkelt å spille at jeg setter det i samme kategori som Ticket to Ride, Carcasonne og Atlantis. Inngangsportspill eller Gateway games er begrepet.

For at et spill skal kunne defineres som inngangsportspill må det være enkelt å lære, ganske raskt og ikke minst så må det være gøy å spille. Takenoko er godt hevdet i alle segmentene. læretiden er omtrent 10 minutter med instruksjonsboken som er formet som en tegneserie. Læretid med en som kan det er ikke mer enn 5 minutter.

Komponentkvalitet

Komponentkvaliteten er helt i øverste siktet. Til og med den rosa flotte innleggs-plasten er helt i øvre sjikt. alt passer som hånd i hanske og det er romslig i de forskjellige rommene. Pappkvaliteten er upåklagelig på brettflisene og på kort. Spillerkortene er litt tynne så de bøyer seg litt, men ikke til sjenanse. Et par bøy motsatt vei så er den rett som en bambus. Trekomponenetene er uten skavanker og malingen er jevn. Bambusskuddene passer i hverandre lett som en plett.

Kunst og grafisk design

Tegningene er ganske tegneserieaktige og er svært bra gjennomført. de holder seg greit innenfor temaet til spillet. Ikonologien og den grafiske designen er med på å gjøre spillet enklere å forstå. Det er ganske så lettforståelig at ikonet med en bambusspisende panda med en rød sirkel med sint rød strek over betyr at pandabjørnen ikke kan spise bambus på den flisa. Alle andre ikoner står godt forklart i regelheftet.

Tema og historie

Dette er, i mine øyne, Takenokos eneste svakthet. Historien i spillet er svært enkel og ikke så alt for engasjerende. Man er skal hjelpe keiserens gartner med å plante bambus. Eller er det pandaen vi skal hjelpe med å spise bambusen? Man spiller keiserens tjenere som må hjelpe det hellige dyret, pandaen, å leve godt. I korte trekk er det dette det dreier seg om. Heldigvis drukner dette i et svært godt gjennomført spill med svært gode og enkle spillmekanikker. Det gjør ingenting at det skorter litt på historien når man har det kjempegøy med å spille spillet. Ikke så ulikt både Ticket to Ride og Carcasonne.

Lett å lære, enkle regler

Kjempelett, læretiden er omtrent 10 minutter med instruksjonsboken som er formet som en tegneserie. Læretid med en som kan det er ikke mer enn 5 minutter. det er et svært godt gjennomført regelhefte som også formidler historien i spillet på en morsom måte. Vær oppmerksom på skrivefeil som man kan trenge noe mer tid på å forstå. Mitt tips er å lese det høyt, da sitter det. Det er ganske lett for barn fra 8 år å sette seg inn i. Men de vil nok trenge noe veiledning med kortene i spillet. Det er 2-4 spillere, men er, etter min mening, best med 4.

Gøy å spille

Dette er jo det aller viktigste. Spill kan ha så mange historier og geniale mekaniske løsninger det bare vil, er det ikke gøy å spille vil det til syvende å sist bli glemt. Kanskje dette er grunnen til den formidable suksessen til Monopol? Takenoko er et ganske lett familiespill som er lett å selge til de yngste da det er søte pandabjørner overalt på spillesken. For litt mer hardbarkede spillere som meg selv må jeg påpeke at dette spillet er genialt å spille med hele familien. Perfekt for familier som har spilt noen hundre runder Ticket to Ride.

Gjør meg blid, følg og lik!
Del denne artikkelen
Google+
Google+
Instagram
Snapchat
Facebook Comments

Written by 

Andre omtaler