En brettspillentusiasts bekjennelser 1

En brettspillentusiasts bekjennelser 1
Gjør meg blid, følg og lik!
Del denne artikkelen
Google+
Google+
Instagram
Snapchat

Eller historien om hvordan jeg ble hekta.

Det skal ikke så mye til. En sen kveld, en utgave av risk, noen gode venner og viljen til å sitte i timevis og flytte på små plastfigurer. Lett som en plett!

risk

Selve Orginalen. Den som ble brukt under bleieskiftkampene Foto: Jon Songvoll

 

For min del startet lidenskapen min i en kjeller på Høvik sammen med en gruppe av klassekompisene mine. Vi kunne legge hele weekender bak oss med hovedsakelig Risk som underholdning. Jeg har kun en eneste negativ erfaring fra denne tiden. Standard Risk med 6 spillere varer EVIG. Rekorden vår var rett over 5 timer på en runde. Omtrent alle styrkene var på brettet og ingen turte å ta steget for å vinne av frykt for at de som forsvarte seg skulle holde stand. Da runden endelig var ferdig startet vi på nytt.

Etter denne tiden var vel egentlig skaden gjort. Jeg ble for alvor hekta.

For de fleste av kompisene mine har nok iveren dødd ut og for dem er brettspilling en påskefjellsyssel som de ikke tenker på i ett minutt engang på veien hjem igjen. Starten på en 15 år lang pause begynte og jeg også ble en påskefjellsentusiast. Et sted mellom kjærligheten og barnefødsler forsvant behovet totalt. Jeg mistenker at tidsklemma var instrumental i å undertrykke behovet.

I 1999 ble sønnen min født, tilfeldighetene ville ha det til at et vennepar av meg og fruen fikk sin datter omtrent samtidig. Tilfeldighetsguden sørget også for at de hadde et kistebord fra Bohus fylt til randen med brettspill. Øverst der lå Risk.

skrekkoppdraget

Skrekkoppdraget. Kona spilte alltid Rød Foto: Jon Songvoll

Det var som et gjensyn med en gammel venn. Vi skred raskt til verket mellom bleieskift og matestunder. En gjennomsnittlig runde var minst 3 timer og det var ikke sjeldent at vi satt til tre til fire på natten. Jeg mener at rekordrunden ble på nesten 7 timer. Riktignok med bleieskift på to små barn og en hel del ammestopp, men det utgjorde ikke stort for vi gutta som hadde bleiskiftansvaret hadde lært oss hurtigteknikker på å vri av bleie vaske stump og vrenge på ny bleie.

risk konemor angriper

Et typisk overkill scenario her spilt av kona Foto: Jon Songvoll

Slik holdt vi det gående i mange måneder før livet igjen tok oss igjen og vi flyttet til Sandefjord og de flyttet til Oslo og dermed ble det ikke flere runder med Risk på oss. Men fortvil ikke vi har flere venner som liker brettspill, men det er en helt annen historie til en annen tid.

Gjør meg blid, følg og lik!
Del denne artikkelen
Google+
Google+
Instagram
Snapchat

Written by 

Andre omtaler